Superhelten Folketinget fornekter

Kritikken mot Voteman-filmen og Folketingets tilbaketog viser hvor lite gjennomtenkt politiske mobiliseringstiltak rettet mot unge ofte er.

22–25. mai er det valg til Europa­parla­mentet (EP), som er EUs folke­val­gte lov­givende organ. Europa­parla­mentet har 751 medlem­mer fra EUs 28 land, og rep­re­sen­ter rundt 500 mil­lion­er borg­ere. Gjen­nom valg til EP kan borg­erne stemme frem sine ønskede medlem­s­land­skan­di­dater direkte.

Det har imi­dler­tid vært økende bekym­ring knyt­tet til lav og synk­ende opp­slut­ning om disse val­gene som finner sted hvert femte år. I en brief­ing fra Europa­parla­mentet blir det klart at selv om det er store vari­asjon­er fra land til land, er det en generell trend at unges val­gdelt­agelse er særlig lav og synk­ende (pdf). I 2009 avs­to 71 pros­ent av stem­me­berettigede i alder­s­grup­pen 18–24 år fra å stemme.

Alle virkemidler for å øke unges valgdeltagelse

Dette har danske poli­tikere forsøkt å gjøre noe med. Folketingets EU-oplysning lanserte en video på YouTube og Face­book «som optakt til afstemningerne den 25. maj 2014».

Fil­men omhan­dler «Vote­man», en ani­mert slåsskjempe/selvutnevnt super­helt som ikke stemte ved europa­parla­mentsval­get da han var ung — og angr­er på dette. For å gjøre bot drar han ut i ver­den og sørg­er for at alle bruk­er stem­meretten sin. Han tyr gjerne til vold for dette edle for­målet. Dette, i til­legg til sexscener og nakne damer, skapte naturlig nok vold­somme reak­sjon­er og fil­men ble møtt med mas­siv kri­tikk fra flere hold via sosiale medi­er. Utal­lige tvit­ringer, nasjonale og inter­nasjonale nyhetssak­er og 200.000 kro­ner senere ble den allerede dagen etter lanser­ing trukket tilbake.

Folketingets for­mann Mogens Lykketoft fork­larte at menin­gen var å skape opp­merk­somhet om val­get til Europa­parla­mentet, og da særlig med tanke på de yng­ste velgerne.

«Det er de helt unge, vi prøver at inspirere til at gå hen og stemme. Det er jo vigtigt, at vi får en højere val­gdelt­agelse — især blandt de unge. Man må tage alle mulige virkemi­dler i brug,” sier Lykketoft.

«Det er klart at hvis det skal være mor­somt og inter­es­sant må du spille på disse virkemi­d­lene», uttaler koor­di­na­tor for Folketingets EU-opplysning videre. «Først og fremst er dette for å skape opp­merk­somhet rundt val­get og val­gda­toen.” Lykketoft fork­larte: «Men jeg erk­ender, at Folketinget som insti­tu­tion i fremti­den skal udvise større var­somhed med, hvad vi læg­ger navn til».

Politikere i villrede

Et over­skudd på infor­masjon og et under­skudd på opp­merk­somhet stiller krav til alle som ønsker å nå ut til et pub­likum. Dermed har begrepet «info­tain­ment» vokst frem som en beteg­nelse på den grunn­leggende mediel­ogikken — mik­sen av under­hold­ning og infor­masjon. Dette før­er også til et økt fokus på grep som kan gjøre poli­tikken mer under­hold­ende. Jeg vil ikke her gå inn i debat­ten om hvilke virkemi­dler en bør eller ikke bør bruke for å få ut sitt bud­skap, men der­i­mot stoppe opp ved Lykketofts erk­jen­nelse. Folketinget trekker tilbake fil­men etter at den ble møtt med stor motstand.

Lanserin­gen av fil­men vis­er først og fremst at når det kom­mer til poli­tisk mobilis­er­ing av unge, er det stor usikker­het. Poli­tik­erne er i villrede og får laget en kost­bar film uten et gjen­nomtenkt per­spek­tiv på hva, hvor­for og hvor­dan. Der­for blir den også trukket tilbake etter kritikk.

Val­gfilmer ret­tet mot unge
Flere eksem­pler på poli­tiske reklame­filmer som er ret­tet mot unge velgere:

En grun­n­givn­ing av hvor­dan fil­men var tenkt å mobilis­ere unge ville kan­skje ført til et annet sluttpro­dukt enn «Vote­man», men enda vik­tigere, det ville tvunget frem en bevis­s­thet om og reflek­sjon rundt tiltak spe­sielt ret­tet mot de yng­ste vel­gerne i stedet for å bevilge penger til noe de vanske­lig kan stå inne for når kri­tikken kom­mer. Først uttalte Folketinget at fil­men ble lansert for å øke val­gdelt­agelsen spe­sielt blant unge, skape opp­merk­somhet rundt val­get og val­gda­toen, men ved å trekke den tilbake etter kri­tikk blir det åpen­bart at det er ingen som står for val­get av virkemi­dler for å få opp­merk­somhet om denne informasjonen.

Kanelboller på spill

Ja, poli­tikk kan bli redusert til bare under­hold­ning, og å pre­sen­tere poli­tikk gjen­nom under­hold­ning kan virke «for­dum­mende» ved at det er for­men som blir vik­tig og ikke innhold­et. I Vox Pub­li­ca-artikke­len «Flere unge skrur på val­gkanalen» skriv­er jeg at det vik­tigste for å få både første­gangs­vel­gere og res­ten av elek­to­ra­tet til valg­ur­nene er å tørre å stille spørs­må­let: Hvor­for skal vi egent­lig ta oss bryet med å delta i valg? Så hvor­dan tilnærmer “Vote­man” seg dette?

«Vote­man» angr­er på at han ikke stemte ved EP-val­get for­di da mis­tet han muligheten til å påvirke miljø- og land­bruk­spoli­tikk, men vik­tigst av alt: hvor mye kanel han kunne få på kanel­bollen sin. Enkelt­sak­er kan engas­jere, men kanelek­sem­plet har et tydelig iro­nisk preg og bidrar dermed til å under­grave vik­tigheten av å delta i val­get, og ikke minst Europa­parla­mentet som insti­tusjon i seg selv. En vel­ger må tro på at en ved å delta i val­get, fak­tisk er med på å bestemme utfal­l­et og sak­ene må oppleves relevant.

«Vote­man» angr­er så mye på at han ikke stemte ved EP-val­get at han tyr til alle midler for å få borg­ere til å delta i val­get. Han gjorde en feil, og det er vik­tig at andre ikke gjør den samme feilen. «Vote­man» er et skrekkek­sem­pel på hva som skjer når man ikke deltar i valg. Ikke bli som ham. Han stemte ikke når han var ung. Å velge å delta kan være et uttrykk for iden­titet, og delt­agelsen blir således motivert av et ønske om å markere hvem en er. I dette til­fel­let kan en eventuell delt­agelse kan­skje motiveres av hvem en ikke ønsker å være. Likev­el drukn­er nok dette poenget i fil­mens fokus på mer show enn infor­masjon, mer form enn innhold, mer sex og vold enn poli­tiske identiteter.

PR-stunt

Den 25. mai avholdes EP-val­get i Dan­mark, og da får vi se hva all medieopp­merk­somheten har ført til. Å vinne frem med infor­masjon om val­get i mylderet av avisover­skrifter og bilder, er ikke en enkel opp­gave, og PR-råd­giverne kan således smile fornøyd etter at fil­men tross alt har fått mer medieopp­merk­somhet ved først å bli lansert og deretter trukket tilbake, enn om den hadde blitt liggende urørt på Folketingets sosiale medier.

Jeg vil tro at fil­men har gode forut­set­ninger for å lykkes med å spre infor­masjon om val­get og val­gda­toen, men ikke så mye mer. Det vik­tig­ste spørsmålet: hvor­for delta i valg, står ubesvart.

TEMA

P

olitisk
kommun
ikasjon

42 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen