“You — Yes, You — Are TIME’s Person of the Year”. Time Magazine har ikke fått bare ros for denne vrien på sin tradisjonsrike, årlige kåring av årets navn. Enkelte, som “mastergunner99” nedenfor, har allerede laget sine egne videoer hvor de kommenterer og til dels gjør narr av Time-redaksjonens valg, og lastet videosnuttene opp på YouTube. Det går an å hevde at de som gjør dette faktisk bare bekrefter Times poeng: det er nettopp denne aktive publiseringsvirksomheten redaksjonen ønsket å hylle med kåringen.
Signaturen mastergunner99 takker Time for kåringen.
Når folk flest produserer kunnskap
Tidligere i år kom en av de grundigste analysene til nå av publikums publiseringsvirksomhet, i boken “The Wealth of Networks” (boken er publisert i sin helhet på nett). Forfatter er professor i juss ved Yale University Yochai Benkler. Et hovedpoeng for Benkler er å vise hvordan det han kaller “den nettverksbaserte informasjonsøkonomien” har gitt hver enkelt medborger kontroll over produksjon og distribusjon av informasjon. At flere og flere har PC-knyttet til internett, utgjør faktisk et fundamentalt skifte. Menneskelig kreativitet og allerede publisert informasjon er nå de eneste innsatsfaktorene som trengs for å produsere ny kunnskap, mener Benkler.
Utsnitt av Times forside, utgaven datert 25. desember 2006.
Også for Benkler er altså “DU” – enkeltmennesket – i fokus. Han er særlig opptatt av hvordan folk bidrar med sin ledige tid, uten å få betalt, til prosjekter som utvikling av programvare med åpen kildekode, eller nettleksikonet Wikipedia – såkalt produksjon i grupper eller “peer production”. Gitt vår tids produksjonsbetingelser bør slike bidrag ikke forundre, mener han: “Ut fra det begynnende 21. århundres mål og materielle betingelser for informasjonsproduksjon er fremveksten av “peer production” like rasjonelt og effektivt som samlebåndet var ved begynnelsen av forrige århundre,” skriver Benkler i boken.
En bedre offentlighet?
Vox Publica stilte Benkler noen spørsmål på e‑post om hvordan han ser for seg at slik produksjon av kunnskap vil utvikle seg. Vi var særlig opptatt av konsekvensene for en kritisk offentlighet og medier.
Kvaliteten på kunnskap og fakta kontrolleres på en annen måte enn tidligere av deltakerne i prosjekter som Wikipedia og Slashdot. Den tradisjonelle redaktørmodellen er her avskaffet. Hvordan vil nye kunnskapskilder som Wikipedia påvirke hvordan vi forholder oss til kunnskap?
“Jeg tror den innebygde usikkerheten i Wikipedia vil kurere oss for tiltroen til autoriteter. Massemediene hadde en tendens til å skape holdningen at “jeg så det på trykk, derfor må det være sant”. Denne kulturen førte til en mer ukritisk holdning og gjorde offentligheten lett å manipulere, eller rett og slett veldig utsatt for feil. Lesere, seere og lyttere hadde et stort sett veldig tillitsfullt forhold til mediene. Jeg tror at når en ny generasjon vokser opp med å lese ting som aldri har en autoritet bak seg, som bare har status som midlertidige biter av informasjon, vil vi begynne å få en mer kritisk, undersøkende form for lesning, lytting og TV-titting. Det å lese vil bli mer som å undersøke noe, som når noen plukker opp biter av materiale med varierende troverdighet, undersøker det fra ulike vinkler og kommer frem til en konklusjon. Som uansett fortsatt kan bli revidert og falsifisert. Dette er essensen i vitenskapelig metode, og det er på høy tid at den tas i bruk på bredere front. Den mest verdifulle endringen vil være utviklingen av en kritisk grunnholdning blant brukerne. Dette vil de ha stor nytte av som uavhengige individer generelt og når de deltar i samfunnet politisk og kulturelt.”
Håpet om at internett skal bidra til å gjøre samfunnet mer demokratisk er en klassiker i debatter om nettets betydning. Spesielt i USA var det på 1990-tallet mange teknologiprofeter som spente forventningene altfor høyt. Dette har ført til et overdrevent tilbakeslag, mener Yochai Benkler. I sin bok fremholder han at demokratiets utvikling etter at nettet kom må sammenlignes med tilstanden i det gamle massemediesamfunnet, ikke med 90-tallets urealistiske utopier. Demokratiet er allerede betydelig styrket gjennom skaren av nye, kritiske stemmer i offentligheten, blant annet i blogger og fora, mener Benkler.
Offentlighet og utvikling
I “The Wealth of Networks” bruker Benkler mye plass på å analysere hvordan desentralisering av apparatet for kunnskapsproduksjon kan få betydning for utvikling i fattige land. Det er en mulighet, mener Benkler, for at tilgang til “produksjonsmidlene” – PC, internett og kunnskapen som er globalt tilgjengelig der – kan motvirke noe av den skjeve fordelingen av ressurser mellom rike og fattige land.
Slik jeg leser dette, mener du at vi undervurderer det positive potensialet informasjonsøkonomien utgjør for utviklingsland.
“Til å begynne med er det viktig med en ydmyk holdning til hvor stor del av kjerneproblemene som kan løses gjennom informasjon og kommunikasjon. Rent vann, fungerende myndigheter og et minstemål av personlig sikkerhet og helse – dette kan ikke bedre internett-tilgang gjøre noe med. Det jeg fremholder, er at selv om vi erkjenner disse problemene, er det likevel mye vi kan gjøre for å redusere menneskelig lidelse også ved hjelp av informasjonspolitikk og kunnskapsproduksjon. Hvis nettverkskommunikasjon faktisk forbedrer demokratiet og legger til rette for mer deltakelse i offentligheten, vil dette i seg selv forbedre menneskelig utvikling. Både direkte, fordi deltakelse er en del av et godt liv. Og indirekte, ved at folk vil stille myndigheter mer til ansvar. Det jeg har vært mest opptatt av er å utforske hvordan myndigheter, tradisjonelle frivillige organisasjoner og individer som arbeider på egen hånd og sammen i “peer production”-prosjekter, kan legge til rette for utvikling der tradisjonelle markedsbaserte og myndighetsbaserte initiativer har mislyktes.”
Blant eksemplene Benkler studerer nærmere er hvordan åpen programvare (fri eller med åpen kildekode) kan forbedre fattige lands tilgang på informasjonsteknologi, og skape en plattform for lokale programmerere til å konkurrere i den globale økonomien. Mer ambisiøse prosjekter gjelder hvordan en kombinasjon av fritt tilgjengelig utdanningsmateriell og forskningsresultater og nettbasert samarbeid kan skape nye plattformer for innovasjon innen biologi og landbruk.
Hvordan ser du på rollen Wikipedia og andre fritt tilgjengelige eller allmennings-baserte prosjekter som “open access” forskningspublisering kan spille for global utvikling?
“Open access-publisering kan redusere adgangskostnadene til den globale informasjonsøkonomien. Mer grunnleggende kan det gi folk sjansen til å leve et rikere liv — bedre informert om sin egen kultur og verden de lever i. Innovasjon og utdanning er grunnleggende komponenter i utvikling. Open access-publisering kan bidra til å senke en av de viktigste barrierene for utvikling på disse feltene. Initiativer som One Laptop per Child har også potensial for å endre betingelsene. Likevel må vi ikke glemme at den viktigste grunnen til manglende utdanning er kostnaden en familie pådrar seg når barna går på skole. Intet initiativ har vært mer effektivt enn å betale familier for å la barna gå på skolen.”