Garantien for en bedre offentlighet: DU

Når folk flest produserer kunnskap, fordufter usunn tiltro til autoriteter. Og offentligheten blir vanskeligere å manipulere. Intervju med Yochai Benkler.

«You — Yes, You — Are TIME’s Per­son of the Year». Time Magazi­ne har ikke fått bare ros for den­ne vri­en på sin tra­di­sjons­rike, årli­ge kåring av årets navn. Enkel­te, som «mastergunner99» neden­for, har alle­re­de laget sine egne video­er hvor de kom­men­te­rer og til dels gjør narr av Time-redak­sjo­nens valg, og las­tet video­snut­te­ne opp på YouT­ube. Det går an å hev­de at de som gjør det­te fak­tisk bare bekref­ter Times poeng: det er nett­opp den­ne akti­ve pub­li­se­rings­virk­som­he­ten redak­sjo­nen øns­ket å hyl­le med kårin­gen.


Sig­na­tu­ren mastergunner99 tak­ker Time for kårin­gen.

Når folk flest produserer kunnskap

Tid­li­ge­re i år kom en av de grun­digs­te ana­ly­se­ne til nå av pub­li­kums pub­li­se­rings­virk­som­het, i boken «The Wealth of Networks» (boken er pub­li­sert i sin hel­het på nett). For­fat­ter er pro­fes­sor i juss ved Yale Uni­ver­sity Yochai Benk­ler. Et hoved­po­eng for Benk­ler er å vise hvor­dan det han kal­ler «den nett­verks­ba­ser­te infor­ma­sjons­øko­no­mi­en» har gitt hver enkelt med­bor­ger kon­troll over pro­duk­sjon og dis­tri­bu­sjon av infor­ma­sjon. At fle­re og fle­re har PC-knyt­tet til inter­nett, utgjør fak­tisk et fun­da­men­talt skif­te. Men­nes­ke­lig krea­ti­vi­tet og alle­re­de pub­li­sert infor­ma­sjon er nå de enes­te inn­sats­fak­to­re­ne som trengs for å pro­du­se­re ny kunn­skap, mener Benk­ler.

Utsnitt av Times for­side, utga­ven datert 25. desem­ber 2006.

Utsnitt av Times for­side, utga­ven datert 25. desem­ber 2006.

Også for Benk­ler er alt­så «DU» – enkelt­men­nes­ket – i fokus. Han er sær­lig opp­tatt av hvor­dan folk bidrar med sin ledi­ge tid, uten å få betalt, til pro­sjek­ter som utvik­ling av pro­gram­vare med åpen kilde­kode, eller nett­lek­si­ko­net Wiki­pe­dia – såkalt pro­duk­sjon i grup­per eller «peer pro­duc­tion». Gitt vår tids pro­duk­sjons­be­tin­gel­ser bør sli­ke bidrag ikke for­und­re, mener han: «Ut fra det begyn­nen­de 21. århund­res mål og mate­ri­el­le betin­gel­ser for infor­ma­sjons­pro­duk­sjon er frem­veks­ten av «peer pro­duc­tion» like rasjo­nelt og effek­tivt som sam­le­bån­det var ved begyn­nel­sen av for­ri­ge århund­re,» skri­ver Benk­ler i boken.

En bedre offentlighet?

Vox Pub­li­ca stil­te Benk­ler noen spørs­mål på e-post om hvor­dan han ser for seg at slik pro­duk­sjon av kunn­skap vil utvik­le seg. Vi var sær­lig opp­tatt av kon­se­kven­se­ne for en kri­tisk offent­lig­het og medi­er.

Kva­li­te­ten på kunn­skap og fak­ta kon­trol­le­res på en annen måte enn tid­li­ge­re av del­ta­ker­ne i pro­sjek­ter som Wiki­pe­dia og Slash­dot. Den tra­di­sjo­nel­le redak­tør­mo­del­len er her avskaf­fet. Hvor­dan vil nye kunn­skaps­kil­der som Wiki­pe­dia påvir­ke hvor­dan vi for­hol­der oss til kunn­skap?

«Jeg tror den inne­byg­de usik­ker­he­ten i Wiki­pe­dia vil kure­re oss for til­tro­en til auto­ri­te­ter. Masse­me­die­ne had­de en tendens til å ska­pe hold­nin­gen at «jeg så det på trykk, der­for må det være sant». Den­ne kul­tu­ren før­te til en mer ukri­tisk hold­ning og gjor­de offent­lig­he­ten lett å mani­pu­le­re, eller rett og slett vel­dig utsatt for feil. Lese­re, seere og lyt­te­re had­de et stort sett vel­dig til­lits­fullt for­hold til medie­ne. Jeg tror at når en ny gene­ra­sjon vokser opp med å lese ting som ald­ri har en auto­ri­tet bak seg, som bare har sta­tus som mid­ler­ti­di­ge biter av infor­ma­sjon, vil vi begyn­ne å få en mer kri­tisk, under­sø­ken­de form for les­ning, lyt­ting og TV-tit­ting. Det å lese vil bli mer som å under­sø­ke noe, som når noen pluk­ker opp biter av mate­ria­le med varie­ren­de tro­ver­dig­het, under­sø­ker det fra uli­ke vink­ler og kom­mer frem til en kon­klu­sjon. Som uan­sett fort­satt kan bli revi­dert og fal­si­fi­sert. Det­te er essen­sen i viten­ska­pe­lig meto­de, og det er på høy tid at den tas i bruk på bre­de­re front. Den mest ver­di­ful­le end­rin­gen vil være utvik­lin­gen av en kri­tisk grunn­hold­ning blant bru­ker­ne. Det­te vil de ha stor nyt­te av som uav­hen­gi­ge indi­vi­der gene­relt og når de del­tar i sam­fun­net poli­tisk og kul­tu­relt.»

Håpet om at inter­nett skal bidra til å gjø­re sam­fun­net mer demo­kra­tisk er en klas­si­ker i debat­ter om net­tets betyd­ning. Spe­si­elt i USA var det på 1990-tal­let man­ge tek­no­logi­pro­fe­ter som spen­te for­vent­nin­ge­ne alt­for høyt. Det­te har ført til et over­dre­vent til­bake­slag, mener Yochai Benk­ler. I sin bok frem­hol­der han at demo­kra­ti­ets utvik­ling etter at net­tet kom må sam­men­lig­nes med til­stan­den i det gam­le masse­me­die­sam­fun­net, ikke med 90-tal­lets urea­lis­tis­ke uto­pi­er. Demo­kra­ti­et er alle­re­de bety­de­lig styr­ket gjen­nom ska­ren av nye, kri­tis­ke stem­mer i offent­lig­he­ten, blant annet i blog­ger og fora, mener Benk­ler.

Offentlighet og utvikling

I «The Wealth of Networks» bru­ker Benk­ler mye plass på å ana­ly­se­re hvor­dan desen­tra­li­se­ring av appa­ra­tet for kunn­skaps­pro­duk­sjon kan få betyd­ning for utvik­ling i fat­ti­ge land. Det er en mulig­het, mener Benk­ler, for at til­gang til «pro­duk­sjons­mid­le­ne» – PC, inter­nett og kunn­ska­pen som er glo­balt til­gjen­ge­lig der – kan mot­vir­ke noe av den skje­ve for­de­lin­gen av res­sur­ser mel­lom rike og fat­ti­ge land.

Slik jeg leser det­te, mener du at vi under­vur­de­rer det posi­ti­ve poten­sia­let infor­ma­sjons­øko­no­mi­en utgjør for utvik­lings­land.

«Til å begyn­ne med er det vik­tig med en ydmyk hold­ning til hvor stor del av kjerne­pro­ble­me­ne som kan løses gjen­nom infor­ma­sjon og kom­mu­ni­ka­sjon. Rent vann, fun­ge­ren­de myn­dig­he­ter og et minste­mål av per­son­lig sik­ker­het og helse – det­te kan ikke bed­re inter­nett-til­gang gjø­re noe med. Det jeg frem­hol­der, er at selv om vi erkjen­ner dis­se pro­ble­me­ne, er det like­vel mye vi kan gjø­re for å redu­se­re men­nes­ke­lig lidel­se også ved hjelp av infor­ma­sjons­po­li­tikk og kunn­skaps­pro­duk­sjon. Hvis nett­verks­kom­mu­ni­ka­sjon fak­tisk for­bed­rer demo­kra­ti­et og leg­ger til ret­te for mer del­ta­kel­se i offent­lig­he­ten, vil det­te i seg selv for­bed­re men­nes­ke­lig utvik­ling. Både direk­te, for­di del­ta­kel­se er en del av et godt liv. Og indi­rek­te, ved at folk vil stil­le myn­dig­he­ter mer til ansvar. Det jeg har vært mest opp­tatt av er å utfors­ke hvor­dan myn­dig­he­ter, tra­di­sjo­nel­le fri­vil­li­ge orga­ni­sa­sjo­ner og indi­vi­der som arbei­der på egen hånd og sam­men i «peer production»-prosjekter, kan leg­ge til ret­te for utvik­ling der tra­di­sjo­nel­le mar­keds­ba­ser­te og myn­dig­hets­ba­ser­te ini­tia­ti­ver har mis­lyk­tes.»

Blant eksemp­le­ne Benk­ler stu­de­rer nær­me­re er hvor­dan åpen pro­gram­vare (fri eller med åpen kilde­kode) kan for­bed­re fat­ti­ge lands til­gang på infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi, og ska­pe en platt­form for loka­le pro­gram­me­re­re til å kon­kur­re­re i den glo­ba­le øko­no­mi­en. Mer ambi­siø­se pro­sjek­ter gjel­der hvor­dan en kom­bi­na­sjon av fritt til­gjen­ge­lig utdan­nings­ma­te­ri­ell og forsk­nings­re­sul­ta­ter og nett­ba­sert sam­ar­beid kan ska­pe nye platt­for­mer for inno­va­sjon innen bio­lo­gi og land­bruk.

Hvor­dan ser du på rol­len Wiki­pe­dia og and­re fritt til­gjen­ge­li­ge eller all­men­nings-baser­te pro­sjek­ter som «open access» forsk­nings­pub­li­se­ring kan spil­le for glo­bal utvik­ling?

«Open access-pub­li­se­ring kan redu­se­re adgangs­kost­na­de­ne til den glo­ba­le infor­ma­sjons­øko­no­mi­en. Mer grunn­leg­gen­de kan det gi folk sjan­sen til å leve et rike­re liv — bed­re infor­mert om sin egen kul­tur og ver­den de lever i. Inno­va­sjon og utdan­ning er grunn­leg­gen­de kom­po­nen­ter i utvik­ling. Open access-pub­li­se­ring kan bidra til å sen­ke en av de vik­tigs­te bar­rie­re­ne for utvik­ling på dis­se fel­te­ne. Ini­tia­ti­ver som One Lap­top per Child har også poten­si­al for å end­re betin­gel­se­ne. Like­vel må vi ikke glem­me at den vik­tigs­te grun­nen til mang­len­de utdan­ning er kost­na­den en fami­lie pådrar seg når bar­na går på sko­le. Intet ini­tia­tiv har vært mer effek­tivt enn å beta­le fami­li­er for å la bar­na gå på sko­len.»

TEMA

O

ffentli
ghet

80 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen