Anonymitet og usaklighet i nettdebatten: en sammenlikning mellom VG.no, dagbladet.no og bt.no

Mye tyder på at krav om identifisering av debattanter øker saklighetsnivået i nettavisenes debatter.

Fører krav om iden­ti­fi­se­ring til mer sak­lig­het i avi­se­nes nett­de­bat­ter? Det­te er den over­ord­ne­te pro­blem­stil­lin­gen i pro­sjek­tet om nett­de­bat­ten etter 22. juli 2011, og i tid­li­ge­re inn­legg på den­ne blog­gen har jeg fore­slått å bru­ke Arne Næss sin teori om sak­lig argu­men­ta­sjon til å måle gra­den av usak­lig­het i nett­de­bat­ter. Den­ne blogg-pos­ten beskri­ver hvil­ke saker som ble åpnet for debatt i hen­holds­vis vg.no, dagbladet.no og bt.no høs­ten 2011, og jeg bru­ker ram­me­ver­ket fra Næss til å ana­ly­se­re sak­lig­hets­ni­vå­et i et utvalg av dis­se nett­de­bat­te­ne. Ana­ly­sen gir grunn­lag for støt­te til en utvik­ling hvor at fler og fler aviser kre­ver iden­ti­fi­se­ring av del­ta­ker­ne i sine nett­de­bat­ter.

I sin dok­tor­av­hand­ling fra 2012 gjør Arthur D. San­ta­na en under­sø­kel­se av sam­men­hen­gen mel­lom ano­ny­mi­tet og «civi­li­ty» i nett­de­bat­ter om inn­vand­ring i et utvalg ame­ri­kans­ke aviser. San­ta­na trek­ker et til­fel­dig utvalg av 900 kom­men­ta­rer fra dis­se avi­se­ne og koder dem for «unci­vi­li­ty». Han fin­ner en klar sam­men­heng: i ano­ny­me inn­legg er gra­den av «unci­vi­li­ty» klart høy­ere:

Among the samp­le of 900 com­ments, ano­ny­mous com­men­ters were sig­ni­fi­cant­ly more like­ly to regis­ter their opi­nion with an unci­vil com­ment than non-ano­ny­mous com­men­ters (…). Of the 369 unci­vil com­ments betwe­en both groups on the topic of immi­gra­tion, ano­ny­mous com­men­ters wro­te 65% of the unci­vil com­ments whi­le non-civil com­men­ters did so in 35% of the com­ments. (side 72)

Begre­pet om «unci­vi­li­ty» over­lap­per med, men er ikke helt iden­tisk med Næss sitt begrep om sak­lig­het, som vi har dis­ku­tert i tid­li­ge­re inn­legg. Like­vel peker resul­ta­tet i sam­me ret­ning som det som er vår arbeids­hy­po­te­se, nem­lig at ano­ny­mi­tet gir mer usak­lig­het. For å prø­ve den­ne hypo­te­sen i norsk sam­men­heng, og der­med skjøn­ne bed­re hvil­ken rol­le ano­ny­mi­tet spil­ler for sak­lig­he­ten i nett­de­bat­te­ne, for­søk­te vi å måle usak­lig­hets­ni­vå­et i tre aviser med uli­ke reg­ler for iden­ti­fi­se­ring. Peri­oden vi under­søk­te var høs­ten 2011. VG (vg.no) kre­ver inn­log­ging med Face­bo­ok-pro­fi­len for å kom­men­te­re på artik­ler i nett­ut­ga­ven, og iden­ti­fi­se­ring med navn på inn­leg­get. Det­te var kom­bi­nert med mode­re­ring av debat­te­ne i etter­kant (post-mode­re­ring). Ber­gens Tiden­de (bt.no) til­lot på den tiden ano­ny­me inn­legg, men gjor­de post-mode­re­ring av debat­te­ne ved hjelp av fir­ma­et «Inter­ak­tiv Säker­het». Dag­bla­det (dagbladet.no) til­lot også ano­ny­me inn­legg, og post-mode­rer­te debat­te­ne selv. I en peri­ode etter 22. juli gjen­nom­før­te noen av avi­se­ne i til­legg for­hånds­mo­de­re­ring av debat­ter om en del sen­si­ti­ve tema, blant annet om inn­vand­ring og saker om 22. juli. Alle avi­se­ne har og had­de tyde­li­ge reg­ler for atferd som for­ven­tes av del­ta­ker­ne i debat­ter under artik­le­ne.

Mate­ria­let vårt er en sam­ling av nett­ut­ga­ve­ne av de tre avi­se­ne, las­tet ned klok­ken 12 hver dag i hele peri­oden (høs­ten 2011). Det førs­te vi gjor­de var å fin­ne frem til de sake­ne som var åpnet for debatt, blant de 10 øvers­te sake­ne på for­si­de­ne i avi­se­ne. VG.no åpnet flest saker for debatt i peri­oden. Bil­det så slik ut:

Figur 1. Antall saker åpnet for debatt i august-desember 2011. Utvalg: Ti øverste saker på for­si­den kl. 12 hver dag.

Figur 1. Antall saker åpnet for debatt i august-desem­ber 2011. Utvalg: Ti øvers­te saker på for­si­den kl. 12 hver dag.

Det nes­te skrit­tet var å klas­si­fi­se­re sake­ne som var åpnet for debatt. Her bruk­te vi et skje­ma for klas­si­fi­se­ring som er mer eller mind­re stan­dard i norsk medie­forsk­ning:

1. Øko­no­mi, 2. Krim, 3. Sosia­le spørs­mål, for­bru­ker, 4. Poli­tikk, 5. Ulyk­ker, 6. Kul­tur og under­hold­ning, 7. Sport, 8. Vær, 9. Tek­no­lo­gi og viten­skap. I til­legg laget vi en grup­pe for saker om 22. juli.

Den­ne klas­si­fi­se­rin­gen ga en slik for­de­ling av saks­ty­per som var åpnet for debatt, i pro­sent:

Figur 2. Saker åpnet for debatt august-desember 2011. Fordeling på stofftyper.  Utvalg: Ti øverste saker på forsiden kl. 12 hver dag.

Figur 2. Saker åpnet for debatt august-desem­ber 2011. For­de­ling på stoff­ty­per.
Utvalg: Ti øvers­te saker på for­si­den kl. 12 hver dag.

Sak­lig­hets­ni­vå­et i saker om poli­tikk er spe­si­elt vik­tig for kli­ma­et i det offent­li­ge ord­skif­tet, så i den vide­re ana­ly­sen foku­ser­te vi på debat­te­ne om poli­tis­ke saker – i til­legg til debat­te­ne om sake­ne om 22. juli.

Slik var for­de­lin­gen av saker om poli­tikk som var åpnet for debatt, i de tre avi­se­ne høs­ten 2011:

Figur 3. Saker om politikk åpnet for debatt august-desember 2011.  Utvalg: Ti øverste saker på forsiden kl. 12 hver dag.

Figur 3. Saker om poli­tikk åpnet for debatt august-desem­ber 2011.
Utvalg: Ti øvers­te saker på for­si­den kl. 12 hver dag.

Vi ser at Dag­bla­det åpner vesent­lig fær­re saker for debatt om poli­tikk enn i august 2011, enn det VG gjør. Det sam­me møns­te­ret er enda tyde­li­ge­re for saker om 22. juli, hvor Dag­bla­det er vel­dig for­sik­tig med å åpne saker om 22. juli for debatt:

Figur 4. Saker om 22. juli åpnet for debatt august-desember 2011.  Utvalg: Ti øverste saker på forsiden kl. 12 hver dag.

Figur 4. Saker om 22. juli åpnet for debatt august-desem­ber 2011.
Utvalg: Ti øvers­te saker på for­si­den kl. 12 hver dag.

I inter­vju med medie­fors­ker­ne Karo­li­ne Ihle­bæk, Anders Sund­nes Løv­lie og Hen­ry Main­sah (Norsk Medie­tids­skrift, no. 3, 2013) for­kla­rer repre­sen­tan­ter for Dag­bla­det at de var bekym­ret for hva som vil­le skje der­som de åpnet 22. juli-saker for debatt, for­di de var usik­re på hvor­dan debat­tan­te­ne til sake­ne deres vil­le opp­fø­re seg. Den sam­me usik­ker­he­ten har åpen­bart ikke gjort seg gjel­den­de i VG og bt. Gra­fen viser også at i desem­ber var det ingen saker om 22. juli som var åpnet for debatt, hver­ken i Dag­bla­det eller bt.

Nes­te skritt i ana­ly­sen var å kode debat­te­ne om poli­tikk i de tre avi­se­ne, med utgangs­punkt i Næss sin karak­te­ri­se­ring av usak­lig­het. Vi kodet de inn­til 50 førs­te inn­legg i alle debat­te­ne i novem­ber 2011, pluss de 10 mest kom­men­ter­te sake­ne i okto­ber, novem­ber og desem­ber. Vi var to kode­re, som til dels kodet over­lap­pen­de for å sik­re kon­sis­tens i kodin­gen. Vi la vekt på en strikt bruk av kri­te­ri­ene til Næss, og vi tok høy­de for at tonen i nett­de­bat­ten ofte er ufor­mell, og der litt røf­fe for­mu­le­rin­ger er en del av sjan­ge­ren. Vi krev­de der­for ikke en utvik­let argu­men­ta­sjon eller endog hele set­nin­ger. I prak­sis klas­si­fi­ser­te vi som usak­li­ge hoved­sa­ke­lig kla­re til­fel­ler av per­son­an­grep, inn­legg som var helt irre­le­van­te for artik­ke­lens tema, eller avspo­ret debat­ten. Det er åpen­bart et pro­blem å ope­ra­sjo­na­li­se­re kri­te­ri­ene til Næss, men siden vårt mål er å sam­men­lik­ne usak­lig­hets­ni­vå­er, er strikt og kon­sis­tent anven­del­se av kri­te­ri­ene det avgjø­ren­de.

For sam­men­lik­nin­gen bruk­te vi en enkel sco­re for usak­lig­het, som er for­hol­det mel­lom antal­let usak­li­ge artik­ler delt på det tota­le antal­let kode­te artik­ler (det vil si inn­til 50). Resul­ta­tet av den­ne ana­ly­sen er repre­sen­tert i figu­ren neden­for, hvor vi ser at Dag­bla­det har dob­belt så høyt usak­lig­hets­nivå som VG:

Figur 5. Andel usaklige (rød søyle) og saklige innlegg i debatter i de tre avisene.   Utvalg: Debatter under forsidesaker om politikk og 22. juli i november 2011, og de 10 mest kommenterte sakene i oktober, november og desember. 50 første kommentarer i hver debatt.

Figur 5. Andel usak­li­ge (rød søy­le) og sak­li­ge inn­legg i debat­ter i de tre avi­se­ne.
Utvalg: Debat­ter under for­side­sa­ker om poli­tikk og 22. juli i novem­ber 2011, og de 10 mest kom­men­ter­te sake­ne i okto­ber, novem­ber og desem­ber. 50 førs­te kom­men­ta­rer i hver debatt.

Resul­ta­tet er i tråd med hypo­te­sen om at ano­ny­mi­tet gir mer usak­lig­het, slik vi så San­ta­nas under­sø­kel­se også tyder på. Men betyr det­te at vi defi­ni­tivt kan trek­ke den slut­nin­gen at debat­te­ne i Dag­bla­det har stør­re inn­slag av usak­lig­het for­di debat­tan­te­ne får lov å være ano­ny­me? Nei, det er ikke mulig å kon­klu­de­re så klart om det­te. Det som taler mot en slik kon­klu­sjon er at vi bare har data fra en kort peri­ode, og at det kan være and­re for­hold som spil­ler inn. I en kom­men­tar til under­sø­kel­sen pek­te kul­tur­re­dak­tør Geir Ramne­fjell på at Dag­bla­det i den peri­oden vi har under­søkt, tok avi­sens jour­na­lis­ter selv hånd om mode­re­rin­gen, og at Dag­bla­det der­for ikke had­de kapa­si­tet til å føl­ge opp debat­te­ne så tett som de bur­de. (Nå bru­ker også Dag­bla­det fir­ma­et Inter­ak­tiv Säker­het). En grunn til å tro at det­te ikke er hele for­kla­rin­gen, er at våre stikk­prø­ver tydet på at inn­legg som står som fjer­net av mode­ra­tor var minst like høyt i Dag­bla­det som i VG. Det kan tyde på at det må ha vært fler pro­ble­ma­tis­ke inn­legg i Dag­bla­det, selv om vi ikke vet hva som er fjer­net. Det er også slik at vi har kodet for usak­lig­het, som omfat­ter mer enn det som vil­le bli klas­si­fi­sert som upas­sen­de av mode­ra­to­re­ne.

Vi ser imid­ler­tid også at bt har sam­me lave usak­lig­hets­nivå som VG, selv om de til­la­ter ano­ny­me inn­legg. Det kan være en grunn til å ten­ke at ano­ny­mi­tet ikke er så vik­tig for usak­lig­het like­vel. Men det kan også bety at det er and­re for­hold enn ano­ny­mi­tet som redu­se­rer usak­lig­het. Blant annet er det slik at sake­ne som åpnes for debatt er lite kon­tro­ver­si­el­le, og debat­te­ne har ofte vel­dig få bidrag. Det er sann­syn­lig at leng­re debat­ter gir rela­tivt fler usak­li­ge inn­legg, men vår sco­re tar ikke hen­syn til det. Vi ser også at en god del debat­tan­ter i bt opp­trer med fullt navn, selv om avi­sen til­la­ter ano­ny­mi­tet. Det lave nivå­et på usak­lig­het kan også være en til­fel­dig­het i et lite utvalg.

På den and­re siden er det and­re for­hold som taler for at for­kla­rin­gen på for­skjel­len i usak­lig­hets­nivå mel­lom VG og Dag­bla­det skyl­des for­skjel­le­ne i reg­ler for ano­ny­me inn­legg. Det vis­te seg blant annet at det var en del inn­legg om øko­no­mi i VG som had­de mye høy­ere usak­lig­hets­sco­re enn de fles­te and­re VG-debat­ter. Men da vi under­søk­te dis­se sake­ne nær­me­re, vis­te det seg at de kom fra E24, som VG hen­ter en del av sitt øko­nomi­stoff fra. Og E24 til­la­ter ano­ny­me inn­legg.

En vik­tig, gene­rell grunn til å tro at iden­ti­fi­se­ring gir mind­re usak­lig­het, og at ano­ny­mi­tet gir mer, er at debat­ter som kre­ver iden­ti­fi­se­ring har lave­re del­ta­kel­se. Det gjen­nom­snitt­li­ge antall inn­legg i debat­ter i Dag­bla­det er vesent­lig stør­re enn i VG, selv om tra­fik­ken på VG.no er mye stør­re. Det sam­me vis­te seg i nett­ut­ga­ven av Aften­pos­ten, da de gikk over til å kre­ve iden­ti­fi­se­ring av debat­tan­ter av sine artik­ler. Den vik­tigs­te grun­nen til det­te må være den sosia­le belast­nin­gen det er å stå offent­lig frem med fullt navn. I debat­ten som fulg­te artik­ke­len der debatt­re­dak­tø­ren annon­ser­te at det ikke len­ger vil­le være mulig å debat­te­re ano­nymt i Aften­pos­ten, som had­de over 3000 inn­legg, var argu­men­tet til fler­tal­let av bidrags­yter­ne at de ikke len­ger vil­le del­ta i debat­ter i Aften­pos­ten av frykt for de sosia­le kon­se­kven­se­ne. De er med and­re ord bekym­ret for hvor­dan and­re skal rea­ge­re på det de sier, og at de øns­ker å få debat­te­re uten å behø­ve å ta hen­syn til and­res per­spek­tiv på det de sier. Men hvis vi ser på Næss sine kri­te­ri­er for usak­lig­het, så er det nett­opp reg­ler som skal sti­mu­le­re debat­tan­te­ne til å ta hen­syn til per­spek­ti­vet til mot­par­ten og til­hø­rer­ne i debat­ten. Det er der­for ikke over­ras­ken­de at en debatt­form som til­la­ter folk å debat­te­re uten å ta hen­syn til den and­res per­spek­tiv, også blir mer usak­li­ge i Næss sin for­stand.

Debattkvaliteten viktigst

Hvis det er rik­tig, slik mye tyder på, at krav om iden­ti­fi­se­ring øker sak­lig­hets­ni­vå­et, er det et sterkt argu­ment for å inn­føre det i nett­avi­se­ne. Sak­lig­het inne­bæ­rer å ta på alvor de and­res stå­sted, og er en for­ut­set­ning for at kom­men­ta­re­ne skal være av inter­es­se for and­re enn den enkel­te debat­tant. Avi­se­nes ansvar for å leg­ge til ret­te for en opp­lyst sam­funns­de­batt med bred del­ta­kel­se vei­er tyng­re enn den abs­trak­te «rett» til ano­ny­mi­tet. Når det i enkel­te til­fel­ler er behov for ano­ny­mi­tet, når folk med vik­ti­ge his­to­ri­er er spe­si­elt sår­ba­re, kan det iva­re­tas gjen­nom avta­ler med avi­se­nes debatt­re­dak­sjo­ner i det kon­kre­te til­fel­le.

Det er der­for bra at fler og fler aviser drop­per mulig­he­ten for ano­ny­me kom­men­ta­rer. Sist ute var Schib­sted-avi­se­ne Ber­gens Tiden­de og Aften­pos­ten. I den nevn­te artik­ke­len der Aften­pos­tens debatt­re­dak­tør begrun­ner inn­stram­min­gen brin­ger han en ny type argu­ment på banen. Han hen­vi­ser til forsk­ning som indi­ke­rer at argu­men­ter som frem­set­tes ano­nymt har mind­re påvirk­ning på til­hø­rer­ne enn argu­men­ter fra folk som viser hvem de er. Argu­men­tet synes å være at kra­vet om iden­ti­fi­se­ring nok tar bort den fri­he­ten som måt­te lig­ge i ano­ny­mi­te­ten, men sam­ti­dig gir det stør­re mulig­het til å få gehør hos de som leser kom­men­ta­re­ne. Den­ne måten å se det på er en drei­ning bort fra å se det­te som et spørs­mål om den enkel­tes ret­tig­he­ter, og over mot å spør­re hva som gir den bes­te debat­ten sett med leser­nes øyne.

Dag­bla­det er den enes­te av de sto­re nett­avi­se­ne som ennå til­la­ter ano­ny­me inn­legg. Men også der er man opp­tatt av å heve debatt­kva­li­te­ten. En grup­pe erfar­ne jour­na­lis­ter skal bru­ke tid som akti­ve debatt­le­de­re på net­tet, og man tror det skal heve kva­li­te­ten på debat­ten i kom­men­tar­fel­te­ne. Det­te er et til­tak i sam­me ånd som kra­vet om iden­ti­fi­se­ring, for­di det essen­si­elt er en måte å få debat­tan­te­ne til å ta mer hen­syn til hvor­dan argu­men­te­ne opp­fat­tes av lese­re og mot-debat­tan­ter, og der­med øke kva­li­te­ten på menings­ut­veks­lin­ge­ne.

TEMA

M

edier

95 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. Det­te må jeg si er en gans­ke sne­ver­synt under­sø­kel­se. Og nes­ten over­flø­dig: Selv­sagt vil antall usak­li­ge inn­legg mins­ke om man fjer­ner mulig­he­ten for ano­ny­mi­tet. Noe annet vil­le vært opp­sikts­vek­ken­de.

    Det som bur­de vært spørs­må­let i den­ne artik­ke­len er: Er å fjer­ne ano­ny­mi­tet det bes­te virke­mid­de­let for å øke sak­lig­hets­ni­vå­et på nett­de­bat­ter?

    Og her kom­mer under­sø­kel­sen vel­dig for kort.

    Det er man­ge måter å bekjem­pe usak­lig­het på. Jeg kan nev­ne fle­re: mode­re­ring, user ban­ning (utvis­ning), user sha­dow-ban­ning (utvis­ning der bru­ke­ren selv ikke vet at pos­te­ne ikke er syn­lig for and­re), ip-ban­ning (maski­nen bru­ker utvi­ses), stem­me­sys­tem (der pos­te­ne fal­ler jo mer usak­lig bru­ke­re fin­ner dem), bru­ker stem­me­sys­tem (der bru­ke­re med lav «kurs» ikke får pos­te like ofte som and­re + and­re virke­mid­ler) osv, bru­ker­re­gist­re­ring (der man ikke er ano­nym over­for debatt­fo­ru­met, men opp­trer ano­nymt på foru­met)… osv

    Alle dis­se virke­mid­le­ne gjør det mulig å opp­tre ano­nymt på nett og har ofte meget god virk­ning på debat­te­ne. Jeg kan nev­ne sider som Reddit.com, med sine uen­de­lig man­ge under-debatt­fo­rum som et sted der vik­ti­ge tema dis­ku­te­res og menings­ut­veks­ling pågår med utal­li­ge mil­lio­ner av bru­ke­re. Selv­sagt fore­kom­mer usaklighet/trolling/osv, men virke­mid­le­ne som taes i bruk på red­dit gir mulig­het for ano­ny­mi­tet og debat­te­ne lever i abso­lutt bes­te vel­gå­en­de.

    Det størs­te pro­ble­met med å fjer­ne ano­ny­mi­tet, som det ikke vir­ker som artik­kel­for­fat­ter tar opp i det hele tatt (uten å kal­le det en «abs­trakt rett»): Mulig­he­ten til å ha et poli­tisk ukor­rek­te i en offent­lig debatt. La oss si at man er strengt uenig i pro­s­ti­sjons­lov­giv­nin­gen og øns­ker å debat­te­re det­te i sli­ke forum? Er det man­ge som vil risi­ke­re jobb og ro i hei­men for å kun­ne ytre seg om det?

    Nei.

    Selv­sagt ikke. Det sam­me gjel­der nar­ko­lov­giv­ning o.l. Det blir kun de mest radi­ka­le grup­pe­rin­ge­ne som vil utset­te seg, eller som ikke «har noe å tape» som vil ta opp debat­ten med de poli­tisk kor­rek­te menings­yt­rer­ne. Og det­te taper debat­ten selv­sagt på.

    Det under­sø­kel­sen bur­de leg­ge til var: Post count før og etter man fjer­net ano­ny­mi­tet, OG antall akti­ve bru­ke­re før og etter. Man kun­ne også gått dype­re: Hvor man­ge poli­tisk kor­rek­te ytre­re vs poli­tisk ukor­rek­te ytre­re er akti­ve på dis­se side­ne?

    tl;dr: Fjer­ning av ano­ny­mi­tet ska­der debat­ten mer enn den hjel­per ved å fjer­ne de mode­ra­te poli­tisk ukor­rek­te menings­yt­rer­ne fra debat­ten.

til toppen