Målet er at alle skal finne valgomaten vår interessant, uansett hvilke kunnskaper de har på forhånd.

• Øyvind Engan
• Oda Leraan Skjetne
• Tom Byermoen

Å lage en valgomat er som å legge et enormt puslespill. Og når man har fått alle brikkene på plass der man tror de skal være, vet man likevel ikke om resultatet ser riktig ut for velgerne.

• Solveig Ruud

Hva kan medieforskningen gjøre for å løse den globale klimakrisen, når selv garvede klimaforskere annonserer at verden ikke kan reddes?

• Andreas Ytterstad

NRK sine sakte-TV-programmer har fått høye seertall og skapt et stort engasjement hos seerne. Men hvorfor velger publikum å se på togreiser, salmesang og vedbrenning minutt for minutt, og hvilke opplevelser gir det dem?

• Elisabeth Urdal

Nordmenns mediebruk har blitt mer kompleks, og mange vet ikke hvor nyheter i sosiale medier kommer fra, viser ny forskningsrapport.

• Ingrid Aarseth Johannessen

Nordmenn flest er svært opptatt av å følge med på nyheter. Men hva kjennetegner den gruppen som er lite interessert i nyheter? Ny undersøkelse gir svar.

• Hilde Sakariassen

I USA står forskingsbiblioteka i frontlina for ei rørsle som prøver å berge vitskaplege data frå ei politisk leiing som er fiendtleg innstilt til vitskap.

• Kjerstin Gjengedal

Tidenes yngste franske president, overveldende valgseire, uavhengig av tradisjonelle partier – hva har gjort Emmanuel Macrons politiske lynkarriere mulig? Forfatteren av to bøker om Macron-valgkampen belyser årsakene.

• Simon Fontvieille

Nesten 1 av 3 som utsettes for hatefulle ytringer i sosiale medier sier de vil bli mer forsiktige med å dele meningene sine. Det viser den første norske undersøkelsen om hatefulle ytringer.

• Kristine Holmelid

Forholdet til EU er en av de store sakene i det franske presidentvalget. Både høyre- og venstresiden er splittet i synet på unionen – og splittelsen har dype historiske røtter.

• Simon Fontvieille