Radiohistorien kommer nærmere

Hele NRKs radioarkiv er digitalisert, men til nå er bare en liten brøkdel åpent tilgjengelig på nett. Nasjonalbiblioteket åpner gradvis flere av de over 1,3 millioner radioklippene.

Nos­tal­gi­en vel­let ikke opp i meg, ei hel­ler ble jeg gre­pet av en sår leng­sel etter det gode, gam­le 80-tal­let. Men auten­ti­si­te­ten i radio­klip­pe­ne jeg snub­let over i Nasjo­nal­bi­blio­te­kets NRK-arkiv, er det ingen­ting å utset­te på.

Jeg var på jakt etter valg­kamp­inn­slag, og fant to som hver på sin måte opp­le­ves som repre­sen­ta­ti­ve for peri­oden.

I det første, fra 6. august 1985, rap­por­te­res det fra et valg­mø­te med stats­mi­nis­ter Kåre Wil­loch på Hit­ra. Wil­loch adva­rer i kjent stil mot økning i offent­li­ge utgif­ter.

I det andre, fra 4. august 1989, sier Frem­skritts­par­ti­ets for­mann Carl I. Hagen i et inter­vju at vi i «vår sosia­lis­tis­ke vel­ferds­stat» må end­re lover og reg­ler slik at vi «beløn­ner de som står på og er skik­ke­li­ge», i mot­set­ning til f.eks. alene­mød­re og andre som, sier Hagen, vel­ter reg­nin­gen for valg de tar over på andre men­nesker.

Det­te er to av ca. 40000 klipp fra NRKs radio­ar­kiv som nå kan lyt­tes til via Nasjo­nal­bi­blio­te­kets åpne nett­ar­kiv. Klip­pe­ne er spredt over en peri­ode fra 1930 til i fjor. Det­te er imid­ler­tid bare 3 pro­sent av hele arki­vet, som omfat­ter over 1,3 mil­lio­ner klipp. For å lyt­te til de øvri­ge klip­pe­ne, må man opp­sø­ke Nasjo­nal­bi­blio­te­ket fysisk.

Radiostemmer bak en Kurer i mai 1965: F.h. Kjell Thue, Johan Vigeland, Jon Anders Helseth.

Radio­stem­mer bak en Kurer i mai 1965: F.h. Kjell Thue, Johan Vige­land, Jon Anders Helse­th.

Radio­ar­ki­vet — den åpne delen — er også til­gjen­ge­lig for IT-utvik­le­re via et pro­gram­me­rings­grense­snitt (API). Det har vi benyt­tet oss av i Vox Pub­li­ca. Radio­ar­ki­vet er en av tre nye eks­ter­ne kil­der vi har lagt til på tema­si­de­ne våre. Det var på tema­si­de­ne om hen­holds­vis «valg­kamp» og «Carl I. Hagen» at jeg fant de to nevn­te åtti­talls­klip­pe­ne.

Opphavsretten begrenser

Det er opp­havs­ret­ten som begren­ser den åpne til­gan­gen til arki­vet. Avta­len med NRK gir Nasjo­nal­bi­blio­te­ket rett til å pub­li­se­re pro­gram­mer der NRK har alle ret­tig­he­ter.

«Det­te eks­klu­de­rer fler­tal­let av pro­gram­me­ne, der det fore­kom­mer musikk, tea­ter, høre­spill, opp­les­ning, kåse­ri, fore­drag som det ikke er skre­vet avta­ler om nett­pub­li­se­ring av. Kan­skje ca 10 pro­sent av pro­gram­me­ne slip­per gjen­nom det­te nål­øyet,» opp­ly­ser senior­råd­gi­ver Karl Erik Ander­sen i Nasjo­nal­bi­blio­te­ket (NB) i en e-post.

Arbei­det med å iden­ti­fi­se­re pro­gram­mer som kan pub­li­se­res pågår fort­satt. Ander­sen opp­ly­ser at de nå går i gang med året 1960. Til nå er bare et fåtall inn­slag fra 1960- og 70-tal­let pub­li­sert, så det åpne arki­vet vil vokse med fle­re klipp fram­over. «Tiåre­ne vi nå går løs på, har bety­de­lig fle­re pro­gram å vur­de­re,» sier Ander­sen.

Dags­nytt-sen­din­ger mer­kes auto­ma­tisk for pub­li­se­ring. Nyhets­sen­din­ger vil med andre ord være over­re­pre­sen­tert i nett­ar­ki­vet.

1,3 mil­lio­ner klipp høres mye ut, men langt fra hele radio­his­to­ri­en er tatt vare på, for­tel­ler biblio­te­kar Bir­git Sten­seth.

– I star­ten av NRKs his­to­rie had­de de ikke råd til å beva­re alt. Tape­ne var så dyre at de ble spilt over igjen og igjen. Så sent som på 1960-tal­let er det bare 25 pro­sent av radio­ma­te­ria­let som er bevart. Først fra utpå 70-tal­let er alt bevart, sier Sten­seth.

Radio­inn­sla­ge­ne har to hoved­kil­der, opp­ly­ser Ander­sen. Den ene er pro­gram­mer og inn­slag som har blitt bevart og beskre­vet av NRKs arkiv­av­de­ling. Den andre er opp­tak som NRK har levert til Nasjo­nal­bi­blio­te­ket etter at loven om plikt­av­le­ve­ring tråd­te i kraft i 1990. Mel­lom 1990 og 2004 ble opp­ta­ke­ne levert på fysis­ke for­ma­ter (mag­net­bånd, CD osv.). Fra slut­ten av 2004 leve­rer NRK mate­ria­let som lyd­fi­ler over nett. 

«Vi har kon­ver­tert en del fra fysisk for­mat til filer, men har mye igjen,» for­tel­ler Ander­sen.

Bare på 1990-tal­let ble det levert 249000 pro­gram­mer til NB. Det åpne arki­vet inne­hol­der til nå 11167 filer fra det­te tiåret.

Slik kom­mer, eller kry­per, radio­his­to­ri­en nær­me­re, men Ander­sen skul­le gjer­ne sett en løs­ning på opp­havs­retts­be­grens­nin­gen — som alt­så hol­der hundre­tu­se­ner av klipp unna det åpne net­tet:

«Det er å håpe at vi en gang i fram­ti­da får avta­ler som lar oss pub­li­se­re alle pro­gram­me­ne, slik at vi slip­per å ven­te til 70 år etter at alle ret­tig­hets­ha­ve­re er døde!»

TEMA

M

ediehis
torie

23 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen