Falske nyheter er vanskeligere å oppdage

Falske nyheter ligner stadig mer på virkelige nyheter. Samtidig blir sosiale medier mer styrt av likes og delinger.

I novem­ber pub­li­ser­te faktisk.no at påstan­den om at HPV-vak­si­nen Garda­sil gir kreft (pub­li­sert på blog­gen «Poli­tisk snusk») er helt feil.

– De har pre­sen­tert en full­sten­dig feil­ak­tig tolk­ning av forsk­nin­gen de viser til, skri­ver faktisk.no.

Sli­ke feil­ak­ti­ge artik­ler frem­stilt som nyhets­sa­ker er ikke uvan­lig å se i sosia­le medi­er.

– Fals­ke nyhe­ter er saker som bevisst sprer usann­he­ter. Hen­sik­ten kan være poli­tisk moti­vert, å ska­pe infor­ma­sjons­kaos, øko­no­misk vin­ning gjen­nom click­bait (klikkagn, red. anm.) eller svin­del, sier råd­gi­ver Tone Gun­hild Hau­gan-Hepsø i Medie­til­sy­net.

Fals­ke nyhe­ter. Skjerm­dump fra Face­bo­ok.

Millioner så falsk direktevideo

I en under­sø­kel­se gjen­nom­ført av Medie­til­sy­net (pdf) svar­te 55 pro­sent av utval­get at de ser nyhe­ter de ikke opp­le­ver som san­ne, enten ukent­lig eller ofte­re. Sam­ti­dig blir Face­bo­ok og and­re sosia­le medi­er en sta­dig vik­ti­ge­re kil­de til nyhe­ter for nord­menn.

– Det­te er høye tall som viser at det er mye usik­ker­het om tro­ver­dig­he­ten til nyhe­ter, sier Hau­gan-Hepsø.

Sosia­le medi­er blir hyp­pig brukt til spred­ning av fals­ke nyhe­ter. Mye av årsa­ken til det­te er algo­rit­me­ne til Face­bo­ok, som beløn­ner og frem­mer inn­legg med man­ge kom­men­ta­rer, likes og delin­ger.

I juli så man­ge mil­lio­ner men­nes­ker en falsk direkte­sendt video på Face­bo­ok av hva man­ge trod­de var en tor­na­do. I rea­li­te­ten var det­te bare en kort GIF-fil av et vær­fe­no­men som ble spilt av på nytt og på nytt.

Nettbrukere eksponeres for mer av det samme

Leder Merete Nils­son i Sam­funns­vi­ter­ne (fag­for­ening for sam­funns­vi­te­re og huma­nis­ter) mener at redak­tør­styr­te medi­er blir mer og mer vik­tig i dagens medie­sam­funn.

– Det eksis­te­rer utro­lig man­ge uli­ke typer nett­fora som ikke er redak­sjo­nelt styrt, men styrt av enkelt­per­soner. For lese­ren er det­te en risi­ko, for det er vans­ke­lig å vur­de­re sann­hets­inn­hol­det i inn­leg­ge­ne, sier hun.

En annen ting som bekym­rer Nils­son er at algo­rit­me­ne som fin­nes på nett kan føre til en ekko­kam­mer­ef­fekt (fil­ter­bob­le er et annet begrep som bru­kes om sam­me feno­men). Det­te gjør at du som nett­bru­ker blir eks­po­nert for mye mer av sam­me type menings­inn­hold og inn­legg, mens ting du ikke inter­es­se­rer deg for blir holdt uten­for nyhets­strøm­men din.

Merete Nils­son, leder av Sam­funns­vi­ter­ne, er glad for at fals­ke nyhe­ter blir opp­da­get, men mener at det å bekjem­pe fals­ke nyhe­ter med mer fak­ta ikke nød­ven­dig­vis er løs­nin­gen. Foto: Mari­ta Ram­svik

– Det kan opp­stå en bekref­tel­ses­skjev­het der du bare får bekref­tet de menin­ge­ne du har fra før. Algo­rit­me­ne sør­ger nem­lig for at vi pri­mært hen­ter infor­ma­sjon fra like­sin­ne­de. Vi fores der­med med mer av det vi vet og det vi er eni­ge i fra før, og våre syns­punk­ter møter i liten grad mot­stand, sier Nils­son.

Her har media et bety­de­lig ansvar for å set­te dags­or­de­nen og for å leg­ge til ret­te for en nyan­sert debatt i lys av sto­re sam­funns­ut­ford­rin­ger, iføl­ge Nils­son. For i ver­ste fall kan ekko­kam­mer­ef­fek­ten for­ster­ke kon­se­kven­se­ne av fals­ke nyhe­ter.

– Det fin­nes man­ge som har opp­levd å dele noe som vis­te seg å være noe helt annet enn det man først trod­de. På Face­bo­ok deler vi ofte det sam­me som ven­ne­ne våre liker, og da kan du risi­ke­re å videre­for­mid­le fals­ke nyhe­ter, sier hun.

Falske nyheter blir mer realistisk

– Fals­ke video­er kan bli så over­be­vi­sen­de at vi kan­skje må bli vant til å få våre nyhe­ter uten dem, uttal­te Ian Good­fel­low, en fors­ker ved Goog­le Brain, i et fore­drag på EmTech MIT 2017.

Mens video­er his­to­risk sett har blitt brukt som bevi­ser på at noe fak­tisk skjed­de, må dagens nett­bru­ke­re kan­skje bli vant med å ikke kun­ne tro på video­er som fin­nes på nett.

– Når det kom­mer til nyhe­ter, så må vi bare bli mer skep­tis­ke, sier han.

Tid­li­ge­re krev­de det enor­me res­sur­ser for å pro­du­se­re fals­ke bil­der og video­er som kun­ne lure oss. Det­te er ikke rea­li­te­ten len­ger. Good­fel­low har utvik­let et dyplæ­rings­sys­tem med kuns­tig intel­li­gens (som gjør at data­ma­ski­ner kan lære av erfa­ring). Tek­no­lo­gi­en kan ska­pe fals­ke, men tro­ver­di­ge bil­der. Der­med blir det let­te­re å lure enda fle­re men­nes­ker.

Video­en under illust­re­rer hvor­dan data­pro­gram­met har sam­let sam­men tusen­vis av foto­gra­fi­er av kjen­di­s­er, og pro­du­sert nye bil­der av per­soner som ikke fin­nes.

– I verste fall kan du bli din egen nyhetsredaktør

Det er vik­tig å være bevisst på at din Face­bo­ok-strøm ser anner­le­des ut enn and­res. Det er også slik at enkel­te medie­hus leg­ger opp for­si­de­ne sine for­skjel­lig ut fra hvem du er når du går inn på siden.

– Når algo­rit­me­ne sty­rer det du får opp i newsfe­eden, blir du i ver­ste fall din egen nyhets­re­dak­tør og får bare mer av det du er inter­es­sert i, sier Nils­son.

Nils­son er redd for at ved bare å ha medi­er som sty­res av algo­rit­mer, så mis­ter befolk­nin­gen mulig­he­ten til å vur­de­re de sto­re pro­blem­stil­lin­ge­ne i sam­fun­net.

– Om du ikke får lest noe som er på tvers av dine egne menin­ger, så kan du gå glipp av et mer nyan­sert bil­de av saken. Der­med får du jo også i liten grad mulig­het til å end­re mening. Satt på spis­sen så kan en pola­ri­se­ring av debat­ten inne­bære en ond sir­kel av mis­til­lit, som i ytters­te kon­se­kvens kan set­te hele demo­kra­ti­et i fare for­di folk flest dis­tan­se­rer seg både fra debat­ten og del­ta­gel­se i demo­kra­ti­et, sier hun.

Hvordan bekjempe falske nyheter?

Fals­ke nyhe­ter ble for alvor et tema da Donald Trump kom med gjen­tat­te beskyld­nin­ger der han ankla­get nyhets­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne for å spre «fake news». Det­te før­te til ster­ke­re søke­lys på å gjen­nom­skue hva som er feil og hva som er sant, noe som var spe­si­elt tyde­lig i den ame­ri­kans­ke valg­kam­pen. Emne­k­nag­gen #falske­ny­he­ter ble nær­mest brukt som et reto­risk våpen for å under­gra­ve sin mot­stan­der.

– Det er vik­tig å stil­le spørs­måls­tegn ved det å skul­le bekjem­pe fals­ke nyhe­ter med mer fak­ta, sier Nils­son.

Ved bare å foku­se­re på hva som er sant eller ikke, så kan det­te bidra til å få frem ytter­lig­he­te­ne i debat­ten, men man får i liten grad et nyan­sert bil­de av pro­blem­stil­lin­gen som skal dis­ku­te­res, mener hun, og trek­ker frem klima­de­bat­ten som et eksem­pel:

– Kla­rer man egent­lig å over­tale skep­ti­ker­ne ved å bare kom­me med nye fak­ta? Vi tror ikke det. For å kun­ne fin­ne de gode løs­nin­ge­ne, må en ta de uli­ke stå­ste­de­ne på alvor, få fram dilem­ma­ene og dis­ku­te­re dis­se. Da tror vi at en i stør­re grad vil kun­ne fin­ne reel­le løs­nin­ger på kom­pli­ser­te spørs­mål som det vil være mulig å ska­pe kon­sen­sus om.

Etterligner redaktørstyrte nettaviser

Man­ge nett­si­der som sprer fals­ke nyhe­ter etter­lig­ner gjer­ne url-adres­ser til tro­ver­di­ge eller etab­ler­te nyhets­kil­der, slik at det ser ut som at nyhe­ten kom­mer fra en tro­ver­dig avsen­der. I til­legg kopie­rer de også utse­en­det til tro­ver­di­ge nett­si­der.

Tone Gun­hild Hau­gan-Hepsø, råd­gi­ver hos Medie­til­sy­net. Foto: Kine Jen­sen

– Det­te gjør det vans­ke­lig å opp­da­ge. Når i til­legg den fals­ke nyhe­ten spres i sam­me nyhets­strøm som ekte nyhe­ter, er det eks­tra kre­ven­de for lese­ren å avslø­re, sier Hau­gan-Hepsø.

Som medie­bru­ker bør man all­tid være kri­tisk til kil­den. Se på over­skrif­ten. Er den for utro­lig til å være sann eller har den for eksem­pel en over­dre­ven bruk av sto­re bok­sta­ver, er det grunn til å være skep­tisk.

– Se også på hvem avsen­de­ren er. Kom­mer nyhe­ten fra en ukjent orga­ni­sa­sjon eller nett­sted, må du ta en eks­tra sjekk, sier Hau­gan.

Du bør også vur­de­re om bil­de­ne kan være mani­pu­ler­te eller brukt i en sam­men­heng som ikke er rik­tig. Les forsk­nings­rap­por­ten det vises til, sjekk fak­ta­ene i saken. Det fin­nes pro­fe­sjo­nel­le fakta­sjek­ke­re som Politifact.com, factcheck.org, snopes.com og den nors­ke faktisk.no som avslø­rer fals­ke nyhe­ter og utsagn.

TEMA

F

alske n
yheter

3 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen