Falske nyheter er vanskeligere å oppdage

Falske nyheter ligner stadig mer på virkelige nyheter. Samtidig blir sosiale medier mer styrt av likes og delinger.

I novem­ber pub­lis­erte faktisk.no at pås­tanden om at HPV-vaksi­nen Gar­dasil gir kreft (pub­lis­ert på bloggen «Poli­tisk snusk») er helt feil.

– De har pre­sen­tert en full­s­tendig feilak­tig tolkn­ing av forsknin­gen de vis­er til, skriv­er faktisk.no.

Slike feilak­tige artik­ler frem­stilt som nyhetssak­er er ikke uvan­lig å se i sosiale medier.

– Falske nyheter er sak­er som bevisst sprer usannheter. Hen­sik­ten kan være poli­tisk motivert, å skape infor­masjon­skaos, økonomisk vin­ning gjen­nom click­bait (klikk­agn, red. anm.) eller svin­del, sier råd­giv­er Tone Gun­hild Hau­gan-Hep­sø i Medietilsynet.

Falske nyheter. Skjer­mdump fra Facebook.

Millioner så falsk direktevideo

I en under­søkelse gjen­nom­ført av Medi­etil­synet (pdf) svarte 55 pros­ent av utval­get at de ser nyheter de ikke opplever som sanne, enten ukentlig eller oftere. Sam­tidig blir Face­book og andre sosiale medi­er en stadig vik­tigere kilde til nyheter for nordmenn.

– Dette er høye tall som vis­er at det er mye usikker­het om tro­verdigheten til nyheter, sier Haugan-Hepsø.

Sosiale medi­er blir hyp­pig brukt til spred­ning av falske nyheter. Mye av årsak­en til dette er algo­ritmene til Face­book, som beløn­ner og frem­mer inn­legg med mange kom­mentar­er, likes og delinger.

I juli så mange mil­lion­er men­nesker en fal­sk direk­te­sendt video på Face­book av hva mange trodde var en tor­na­do. I realiteten var dette bare en kort GIF-fil av et vær­fenomen som ble spilt av på nytt og på nytt.

Nettbrukere eksponeres for mer av det samme

Led­er Merete Nils­son i Sam­funnsviterne (fag­foren­ing for sam­funnsvitere og human­is­ter) men­er at redak­tørstyrte medi­er blir mer og mer vik­tig i dagens mediesamfunn.

– Det eksis­ter­er utrolig mange ulike typer net­tfo­ra som ikke er redak­sjonelt styrt, men styrt av enkelt­per­son­er. For leseren er dette en risiko, for det er vanske­lig å vur­dere sannhetsinnhold­et i inn­leggene, sier hun.

En annen ting som bekym­r­er Nils­son er at algo­ritmene som finnes på nett kan føre til en ekkokam­mer­ef­fekt (fil­ter­boble er et annet begrep som brukes om samme fenomen). Dette gjør at du som net­tbruk­er blir ekspon­ert for mye mer av samme type meningsinnhold og inn­legg, mens ting du ikke inter­esser­er deg for blir holdt uten­for nyhetsstrøm­men din.

Merete Nils­son, led­er av Sam­funnsviterne, er glad for at falske nyheter blir oppdaget, men men­er at det å bek­jempe falske nyheter med mer fak­ta ikke nød­vendigvis er løs­nin­gen. Foto: Mari­ta Ramsvik

– Det kan opp­stå en bekref­telsesskjevhet der du bare får bekreftet de menin­gene du har fra før. Algo­ritmene sørg­er nem­lig for at vi primært hen­ter infor­masjon fra likesinnede. Vi fores dermed med mer av det vi vet og det vi er enige i fra før, og våre syn­spunk­ter møter i liten grad mot­stand, sier Nilsson.

Her har media et bety­delig ans­var for å sette dag­sor­de­nen og for å legge til rette for en nyansert debatt i lys av store sam­funnsut­for­dringer, ifølge Nils­son. For i ver­ste fall kan ekkokam­mer­ef­fek­ten forsterke kon­sekvensene av falske nyheter.

– Det finnes mange som har opplevd å dele noe som viste seg å være noe helt annet enn det man først trodde. På Face­book del­er vi ofte det samme som vennene våre lik­er, og da kan du risikere å videre­formi­dle falske nyheter, sier hun.

Falske nyheter blir mer realistisk

– Falske video­er kan bli så over­be­visende at vi kan­skje må bli vant til å få våre nyheter uten dem, uttalte Ian Good­fel­low, en forsker ved Google Brain, i et fore­drag på EmTech MIT 2017.

Mens video­er his­torisk sett har blitt brukt som bevis­er på at noe fak­tisk skjed­de, må dagens net­tbrukere kan­skje bli vant med å ikke kunne tro på video­er som finnes på nett.

– Når det kom­mer til nyheter, så må vi bare bli mer skep­tiske, sier han.

Tidligere krevde det enorme ressurs­er for å pro­dusere falske bilder og video­er som kunne lure oss. Dette er ikke realiteten lenger. Good­fel­low har utviklet et dyplæringssys­tem med kun­stig intel­li­gens (som gjør at data­mask­in­er kan lære av erfar­ing). Teknolo­gien kan skape falske, men tro­verdi­ge bilder. Dermed blir det let­tere å lure enda flere mennesker.

Videoen under illus­tr­erer hvor­dan dat­apro­gram­met har sam­let sam­men tusen­vis av fotografi­er av kjendis­er, og pro­dusert nye bilder av per­son­er som ikke finnes.

– I verste fall kan du bli din egen nyhetsredaktør

Det er vik­tig å være bevisst på at din Face­book-strøm ser annerledes ut enn andres. Det er også slik at enkelte mediehus leg­ger opp for­si­dene sine forskjel­lig ut fra hvem du er når du går inn på siden.

– Når algo­ritmene styr­er det du får opp i news­fee­den, blir du i ver­ste fall din egen nyhet­sredak­tør og får bare mer av det du er inter­essert i, sier Nilsson.

Nils­son er redd for at ved bare å ha medi­er som styres av algo­rit­mer, så mis­ter befolknin­gen muligheten til å vur­dere de store prob­lem­still­in­gene i samfunnet.

– Om du ikke får lest noe som er på tvers av dine egne meninger, så kan du gå glipp av et mer nyansert bilde av sak­en. Dermed får du jo også i liten grad mulighet til å endre mening. Satt på spis­sen så kan en polaris­er­ing av debat­ten innebære en ond sirkel av mist­il­lit, som i ytter­ste kon­sekvens kan sette hele demokrati­et i fare for­di folk flest dis­tanser­er seg både fra debat­ten og delt­agelse i demokrati­et, sier hun.

Hvordan bekjempe falske nyheter?

Falske nyheter ble for alvor et tema da Don­ald Trump kom med gjen­tat­te beskyld­ninger der han anklaget nyhet­sor­gan­isas­jonene for å spre “fake news”. Dette førte til sterkere søkelys på å gjen­nom­skue hva som er feil og hva som er sant, noe som var spe­sielt tydelig i den amerikanske val­gkam­p­en. Emnek­naggen #falskeny­heter ble nærmest brukt som et retorisk våpen for å under­grave sin motstander.

– Det er vik­tig å stille spørsmål­stegn ved det å skulle bek­jempe falske nyheter med mer fak­ta, sier Nilsson.

Ved bare å fokusere på hva som er sant eller ikke, så kan dette bidra til å få frem ytterlighetene i debat­ten, men man får i liten grad et nyansert bilde av prob­lem­still­in­gen som skal diskuteres, men­er hun, og trekker frem kli­made­bat­ten som et eksempel:

– Klar­er man egentlig å over­tale skep­tik­erne ved å bare komme med nye fak­ta? Vi tror ikke det. For å kunne finne de gode løs­nin­gene, må en ta de ulike ståst­e­dene på alvor, få fram dilem­maene og diskutere disse. Da tror vi at en i større grad vil kunne finne reelle løs­ninger på kom­plis­erte spørsmål som det vil være mulig å skape kon­sen­sus om.

Etterligner redaktørstyrte nettaviser

Mange nettsider som sprer falske nyheter etterlign­er gjerne url-adress­er til tro­verdi­ge eller etablerte nyhet­skilder, slik at det ser ut som at nyheten kom­mer fra en tro­verdig avsender. I til­legg kopier­er de også utseen­det til tro­verdi­ge nettsider.

Tone Gun­hild Hau­gan-Hep­sø, råd­giv­er hos Medi­etil­synet. Foto: Kine Jensen

– Dette gjør det vanske­lig å oppdage. Når i til­legg den falske nyheten spres i samme nyhetsstrøm som ekte nyheter, er det ekstra krevende for leseren å avs­løre, sier Haugan-Hepsø.

Som mediebruk­er bør man alltid være kri­tisk til kilden. Se på over­skriften. Er den for utrolig til å være sann eller har den for eksem­pel en over­dreven bruk av store bok­staver, er det grunn til å være skeptisk.

– Se også på hvem avsenderen er. Kom­mer nyheten fra en ukjent organ­isas­jon eller nettst­ed, må du ta en ekstra sjekk, sier Haugan.

Du bør også vur­dere om bildene kan være manip­ulerte eller brukt i en sam­men­heng som ikke er rik­tig. Les forskn­ingsrap­porten det vis­es til, sjekk fak­taene i sak­en. Det finnes pro­fesjonelle fak­tas­jekkere som Politifact.com, factcheck.org, snopes.com og den norske faktisk.no som avs­lør­er falske nyheter og utsagn.

TEMA

F

alske n
yheter

20 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen