Hvordan rapporterer alternative medier nyheter?

En ny studie tyder på at alternative medier anser det som viktig å gi inntrykk av at de er objektive når de rapporterer om innvandring og kriminalitet.

Det sis­te tiåret har den Skan­di­na­vis­ke offent­lig­he­ten sett en opp­blomst­ring i såkal­te inn­vand­rings­kri­tis­ke alter­na­ti­ve medi­er som for eksem­pel Docu­ment og Resett. Den­ne beteg­nel­sen rom­mer alt fra blog­ger dre­vet av enkelt­per­soner til nyhets­lig­nen­de nett­si­der med fast ansat­te skri­ben­ter. Det de kan sies å ha til fel­les er en for­stå­el­se av at de tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­die­ne og den poli­tis­ke eli­ten skju­ler eller ikke vil ta inn over seg det de opp­fat­ter som neg­a­ti­ve kon­se­kven­ser av inn­vand­ring. Vide­re er de alter­na­ti­ve medie­ne sær­lig kri­tis­ke til inn­vand­ring fra mus­lims­ke land og ”utbre­del­sen av Islam”.

«Journalistisk venstreparti»

Selv om nord­menn flest fort­satt har høy til­lit til nyhets­me­die­ne, har frem­veks­ten av de alter­na­ti­ve medie­ne ført til bekym­ring for pola­ri­se­ring og spred­ning av medie­mis­tro. Redak­tør Hans Rustad i Docu­ment har for eksem­pel ved fle­re anled­nin­ger omtalt de tra­di­sjo­nel­le medie­ne for ”jour­na­lis­tisk venstre­par­ti”, mens blant svens­ke alter­na­ti­ve medi­er er ”gam­mel­me­dia” en typisk beteg­nel­se.

De tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­die­ne har ved fle­re anled­nin­ger blitt omtalt som «Jour­na­lis­tisk Venstre­par­ti hos Docu­ment (skjerm­dump fra Docu­ment, 14.08.2017).

Til tross for at de alter­na­ti­ve medie­ne fort­satt har rela­tivt beskjed­ne leser­tall, får de stor opp­merk­som­het i tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­di­er. Iføl­ge Reu­ters Digi­tal News Report, opp­gir omtrent 5 % av den nors­ke og dans­ke befolk­nin­gen at de leser alter­na­ti­ve medi­er ukent­lig, mens for den svens­ke befolk­nin­gen er tal­let så høyt som 11 %. Den sto­re opp­merk­som­he­ten kan skyl­des at artik­ler fra alter­na­ti­ve medi­er ofte er blant de mest del­te i sosia­le medi­er. Iføl­ge ana­lyse­tje­nes­ten Story­board, var Resett den 8. mest del­te nors­ke nett­si­den i sosia­le medi­er i 2018, etter­fulgt av Docu­ment på 10. plass. Artik­ler fra dis­se nett­ste­de­ne ble mer delt enn artik­ler fra nett­avi­ser som Ber­gens Tiden­de, Adresse­avi­sen, Aften­bla­det og Dagens Nærings­liv.

Kredibilitet på lån

Selv om en svensk stu­die har vist at per­sone­ne bak de alter­na­ti­ve medie­ne har ster­ke mot­fore­stil­lin­ger mot tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­di­ers etis­ke nor­mer og pro­fe­sjo­nel­le stan­dar­der, kan man si at alter­na­ti­ve medi­er i sta­dig stør­re grad låner kre­di­bi­li­tet av de tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­die­ne ved å etter­lig­ne dem på fle­re områ­der: For eksem­pel har de størs­te Skan­di­na­vis­ke alter­na­ti­ve medie­ne en lay­out som er svært lik den til nett­avi­ser fra tra­di­sjo­nel­le nyhets­til­by­de­re som VG, Aften­pos­ten og Dagens Nyhe­ter. De alter­na­ti­ve medie­ne mer­ker også ofte inn­hol­det sitt som ”nyhe­ter”, ”kom­men­tar”, ”kul­tur”, og ”debatt”, som er vel­kjen­te og vel­etab­ler­te sjang­re innen­for den tra­di­sjo­nel­le nyhets­jour­na­lis­tik­ken.

En ny stu­die av under­teg­ne­de, ”The appea­ran­ce of objec­ti­vity: How immi­gra­tion-cri­ti­cal alter­na­ti­ve media report the news”, har spurt hva den­ne typen etter­lig­ning betyr for de sake­ne alter­na­ti­ve medi­er pub­li­se­rer under sitt nyhets­ban­ner. Stu­di­en tar utgangs­punkt i det størs­te og mest etab­ler­te Skan­di­na­vis­ke alter­na­ti­ve medie­ne, nors­ke Docu­ment, svens­ke Fria Tider og dans­ke Den Kor­te Avis, og under­sø­ker kva­li­ta­tivt hvor­dan sub­jek­ti­ve vur­de­rin­ger sni­ker seg inn i nyhets­sa­ke­ne hos dis­se tre aktø­re­ne. Pre­mis­set for stu­di­en er at nyhets­sjan­ge­ren tra­di­sjo­nelt kjenne­teg­nes av deskrip­tiv eller objek­tiv for­mid­ling av fak­ta: hvem, hva, hvor når, mens sub­jek­ti­ve inn­slag som ana­ly­se og menings­inn­hold er for­be­holdt leder-og kom­men­tar­sjan­ge­ren. Valg av fak­ta, kil­der og vink­ling kan rik­tig­nok være pre­get av jour­na­lis­tens for­stå­el­ses­ram­mer, og slik sett vil man ald­ri kun­ne være fullt ut objek­tiv.

Da objek­ti­vi­tets­be­gre­pet er svært omdis­ku­tert, har man hel­ler vist til begre­per som balan­se, upar­tisk­het, rett­fer­dig­het, og det å gi kor­rek­te fak­ta i vur­de­rin­gen av nyhe­ter (Cott­le 2003). Like­vel har objek­ti­vi­tets­idea­let stått sterkt i den skan­di­na­vis­ke nyhets­for­mid­lin­gen etter opp­løs­nin­gen av parti­pres­sen, hvil­ket har ført til at nyhets­jour­na­lis­tik­ken kjenne­teg­nes av en deskrip­tiv skrive­stil. I Nor­ge ope­re­rer også de fles­te avis­hus med et strengt skil­le mel­lom nyhets- og kom­men­tar­av­de­lin­gen. Spørs­må­let blir der­med hvor­dan de alter­na­ti­ve medie­ne for­hol­der seg til det­te skil­let?

Tre land og tre ulike strategier

Fun­ne­ne viser at alle de tre alter­na­ti­ve medie­ne har et over­vel­den­de fokus på inn­vand­ring og kri­mi­na­li­tet, og at de i all hoved­sak kland­rer den poli­tis­ke eli­ten og retts­ve­se­net for at ”de skan­di­na­vis­ke lan­de­ne har blitt mer utryg­ge som føl­ge av inn­vand­rin­gen”. Men de har like­vel svært uli­ke stra­te­gi­er når det gjel­der hvor­dan det­te bud­ska­pet blir for­mid­let.

Den svens­ke alter­na­ti­ve medi­et – Fria Tider – skil­ler seg klart ut ved at nyhe­te­ne hoved­sa­ke­lig er deskrip­tivt for­mid­let – uten sub­jek­ti­ve inn­slag. Tema­tisk er nyhe­te­ne oftest knyt­tet til alvor­li­ge kri­mi­nal­sa­ker – som vold­tekt, kniv­stik­king, ran, over­fall og påten­te biler. Dis­se sake­ne knyt­tes ikke nød­ven­dig­vis eks­pli­sitt til inn­vand­re­re, men påfal­len­de ofte er dis­se sake­ne hen­tet fra byde­ler som er kjent for å ha en høy inn­vand­rer­be­folk­ning og utford­rin­ger knyt­tet til kri­mi­na­li­tet.

Det kan der­med synes som om Fria Tider benyt­ter seg av sam­me stra­te­gi som Paul Scott Mow­rer — en poli­tisk jour­na­list i Chi­ca­go Dai­ly News på 1930-tal­let. Mow­rer holdt objek­ti­vi­tets­idea­let høyt, og tok til orde for at det er vik­tig å gi inn­trykk av at man er objek­tiv – også innen­for menings­sjang­re­ne:

”Thus it is bet­ter to scrap an edi­to­ri­al cal­ling the mayor a liar and a crook, and to wri­te anot­her which, by reci­ting facts wit­hout using adjec­ti­ves and wit­hout cal­ling names, makes it obvious that the mayor is a liar and a crook” (Mott and Casey 1937: 225).

På sam­me måte gjør den sto­re ande­len nyhets­sa­ker som lin­ker kri­mi­na­li­tet til inn­vand­rer­tet­te byde­ler det ”åpen­bart” for leser­ne at inn­vand­re­re er ”crooks”, eller kjelt­rin­ger. Selv om det ikke uttryk­kes eks­pli­sitt, kom­mer den under­lig­gen­de beskje­den tyde­lig frem: Øken­de inn­vand­ring vil føre til mer kri­mi­na­li­tet.
Det kan alt­så synes som at det er vik­tig å gi inn­trykk av at man er objek­tiv, og at Fria Tider der­for til en viss grad for­hol­der seg til pro­fe­sjo­nel­le jour­na­lis­tis­ke nor­mer for hvor­dan nyhe­te­ne skal pre­sen­te­res. Like­vel, det­te er helt klart poli­tisk pro­pa­gan­da for­kledd som jour­na­lis­tikk, da utvel­gel­sen av fak­ta er høyst selek­tiv i form av et ensi­dig neg­a­tivt fokus på inn­vand­ring og kri­mi­na­li­tet.

Det hen­der imid­ler­tid at det sni­ker seg sub­jek­ti­ve vur­de­rin­ger inn i nyhets­sa­ke­ne også hos Fria Tider. Det­te fore­kom­mer typisk i form av spe­ku­la­sjon i frem­ti­di­ge hen­del­ser. I en nyhets­sak om en 85 år gam­mel kvin­ne som ble for­søkt ranet i sitt eget hjem opp­sum­me­rer Fria Tider saken med føl­gen­de spe­ku­la­sjon:

”Något när­ma­re sig­na­le­ment på man­nen ger polisen inte. Näs­ta gång gär­nings­man­nen står utan­för någon äld­res bostad kom­mer det poten­ti­el­la off­ret alltså inte kun­na kän­na igen per­sonen” (Fria Tider, 15.08.2017).

Fria Tider kri­ti­se­rer poli­ti­et for å ikke gi ut sig­na­le­ment på gjer­nings­per­sonen som angi­ve­lig for­søk­te å rane en eld­re kvin­ne (skjerm­dump fra Fria Tider, 15.08.2017)

Det å gi ut sig­na­le­ment på mis­tenk­te per­soner har blitt opp­fat­tet som høyst kon­tro­ver­si­elt i Sve­ri­ge. I 2015 ble det gitt en intern instruks i det svens­ke poli­ti­et som sa at man ikke skul­le nev­ne mis­tenk­tes hud­far­ge, nasjo­na­li­tet eller rase i offent­li­ge rap­por­ter. Iføl­ge poli­ti­et, ble instruk­sen gitt for å unn­gå at sli­ke opp­lys­nin­ger skul­le føre til rasis­me.

Den­ne avgjø­rel­sen har blitt hef­tig debat­tert og kri­ti­sert i den alter­na­ti­ve medie­sfæ­ren, ikke bare i Skan­di­na­via, men også i USA – anført av det alter­na­ti­ve nett­ste­det Breit­bart. Der­med kan den­ne type spe­ku­la­sjo­ner ses som et spark i ret­ning av poli­ti­et og retts­sys­te­met for å ikke i til­strek­ke­lig grad beskyt­te befolk­nin­gen mot trus­se­len de opp­le­ver at inn­vand­rin­gen repre­sen­te­rer.

Den Korte Avis: Dogmatikeren

Der det svens­ke alter­na­ti­ve medi­et, Fria Tider lar pub­li­kum trek­ke kon­klu­sjo­ne­ne selv, leg­ger dans­ke Den Kor­te Avis opp til helt mot­satt stra­te­gi. Nyhets­sa­ke­ne er gjen­nom­gå­en­de sub­jek­ti­ve – hvor man dog­ma­tisk gjør krav på å inne­ha sann­he­ten om inn­vand­rin­gens kon­se­kven­ser. Det­te kom­mer tyde­ligst til uttrykk i form av nor­ma­ti­ve verdi­dom­mer om hva som er ”rik­tig” og ”galt”. For eksem­pel i en sak om en 17 år gam­mel asyl­sø­ker som skal ha utagert på et asyl­sen­ter på grunn av at per­so­na­let ikke vil­le vas­ke en tal­ler­ken for ham, skri­ver Den Kor­te Avis:

”Det var så vold­somt at per­so­na­let måt­te rin­ge efter poli­ti­et. Men tog poli­ti­et ham med? Fik han en straf? Blev hans asy­lan­søgning afvist? Nej, rea­li­te­ten er nok, at det stort set ingen kon­se­kven­ser fik. Han og de man­ge and­re asy­lan­sø­ge­re fik endnu engang det ind­tryk, at de kan tør­re fød­der på euro­pæe­re, som blot lægger sige som en dør­måt­te” (Den Kor­te Avis, 14.08.2017).

Igjen er det alt­så poli­ti og retts­ve­sen som hol­des ansvar­lig for det man anser som en uhold­bar utvik­ling. For­skjel­len er at de høyst sub­jek­ti­ve vur­de­rin­ge­ne hos Den Kor­te Avis lev­ner ingen tvil for leser­ne om at Dan­mark har blitt mer utrygt som føl­ge av inn­vand­rin­gen.

Norge midt imellom

Nors­ke Docu­ment kan plas­se­rer et sted i midt­en da det alter­na­ti­vet medi­et benyt­ter seg av både ”den svens­ke” og ”den dans­ke” stra­te­gi­en. Rundt halv­par­ten av de ana­ly­ser­te teks­te­ne hos Docu­ment kjenne­teg­nes av en rent deskrip­tiv frem­stil­ling, men som hos Fria Tider er dis­se i all hoved­sak alvor­li­ge kri­mi­nal­sa­ker – ofte fra inn­vand­rer­tet­te byde­ler. Der­med kan det synes som om også Docu­ment for­sø­ker å gi et inn­trykk av at man er objek­tiv i den for­stand at de lar det bli opp til leser­ne å trek­ke kon­klu­sjo­ner.

Den and­re halv­de­len av teks­te­ne karak­te­ri­se­res imid­ler­tid av høyst sub­jek­ti­ve inn­slag, hvor deres stå­sted i inn­vand­rings­po­li­tik­ken kom­mer tyde­lig til uttrykk. I en artik­kel som omhand­ler en parti­le­der­de­batt i for­bin­del­se med Stor­tings­val­get i 2017, skri­ver Docu­ment:

”Det skjer noe under­lig med nord­menn når de snak­ker om inn­vand­re­re og migran­ter: De mis­ter rea­li­tets­san­sen. […] Det­te må føres opp som en norsk ver­di: Ikke nai­vi­te­ten, men en form for for­stok­ket­het, en uvil­je til å se ver­den i hvit­øyet og se at den er en hvit­hai som flek­ker ten­ner. På en eller annen måte har et seg­ment av vel­ger­ne opp­fan­get hai­fin­nen i van­net. De hører musik­ken fra «Jaws», og den for­svin­ner ikke” (Document.no, 14.08.2017).

Så er spørs­må­let hvor­for Docu­ment benyt­ter seg av dis­se to svært uli­ke stra­te­gi­ene i nyhets­for­mid­lin­gen. En for­kla­ring kan være at de øns­ker å til­trek­ke seg både mer og mind­re inn­vand­rings­kri­tis­ke lese­re – og slik sett kan dra nyt­te av å frem­stå som mer ansten­di­ge over­for poten­si­el­le nye lese­re ved å leg­ge seg på en mer deskrip­tiv lin­je.

På den and­re siden had­de Docu­ment ambi­sjo­ner om å kom­me inn under selv­jus­tis­ord­nin­gen alle­re­de da data­ma­te­ria­let ble sam­let inn (august 2017), og dis­se to svært uli­ke måte­ne å for­mid­le nyhe­ter på kan være et uttrykk for en gry­en­de pro­fe­sjo­na­li­se­rings­pro­sess – i form av at man for­sø­ker å møte ”det aksep­ter­te” nivå­et for hvor sub­jek­tiv man kan være før man krys­ser gren­sen for hva som anses som ”avvi­ken­de jour­na­lis­tisk prak­sis”. I så til­fel­le kan den­ne todel­te stra­te­gi­en være et uttrykk for vokse­smer­ter.

Hva moti­vet er for å etter­lig­ne tra­di­sjo­nell jour­na­lis­tisk prak­sis i form av deskrip­tiv nyhets­for­mid­ling vet kun aktø­re­ne selv. Det er like­vel bekym­rings­ver­dig at de alter­na­ti­ve medie­ne pak­ker inn til­syne­la­ten­de objek­ti­ve saker med et ensi­dig neg­a­tivt fokus på inn­vand­ring og sprer dem i sosia­le medi­er som ”nyhe­ter” – en sjan­ger­be­teg­nel­se for­bun­det med begre­per som balan­se og upar­tisk­het.

TEMA

O

ffentli
ghet

89 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen