SISTE UNDER Aktuelt

284 artikler

Ukens medienyheter: Kroppsfokusert reklame, boikotting og TV-titting

Barn og unge møter på mye kropps­fokusert reklame, vis­er en ny studie gjort av Medi­etil­synet. I 24 timer boikot­tet ulike kjendis­er Face­book og Insta­gram i en protest mot hatytringer og fal­sk infor­masjon. Når koron­a­situ­asjo­nen sto på i Norge i peri­o­den mars-juni, så unge mye mer på direk­te­sendt fjern­syn enn ellers, vis­er en studie gjort av Kan­tar. Dette er noen av ukens medienyheter. 

 

Essayføljetong 5:9 — Vår farlege skaparkraft

“Men­nes­kets kap­a­sitet er vår skjeb­ne”, seier Hans Jonas (s. 129). Vår kunnskap­størst og evne til å skape nye ting vert stadig far­legare for natur­miljøet og men­neskas vilkår i framti­da. Homo Faber — det ska­pande men­nes­ket — har tatt over for Homo Sapi­ens, og dette vil verte vår under­gang, seier Hans Jonas med karak­ter­is­tisk alvor. 

 

Den utskjelte debatten

Sosiale medi­er er en mye utskjelt debattare­na. Innvan­drings­de­bat­ten foregår ofte i form av utskjelling. Men hvor ille er egentlig innvan­drings­de­bat­ten i sosiale medi­er? I dok­toravhan­dlin­gen min ser jeg på hvor­dan debat­ten om den syriske fly­k­t­ningkrisen utspilte seg i kom­men­tar­fel­tene på skan­di­naviske avis­ers Face­book-sider. I de tre skan­di­naviske lan­dene, som ellers er så like og har så tette bånd, har innvan­dringssak­en blitt håndtert ulikt. Dette gjen­speiles både i de tre nabolan­denes innvan­drings- og inte­grasjon­spoli­tikk og i den offentlige sam­tal­en. I de nyhets-gener­erte sosiale medi­er debat­tene om fly­k­t­ningkrisen teg­n­er imi­dler­tid et annet bilde seg. I dette bildet er det likhetene på tvers av lan­de­grensene som dominer­er. Debat­tene i alle tre land preges av fremvis­ning, snarere enn utvek­sling av meninger. Snarere enn argu­men­tasjon og menings­bry­t­ning domineres utvek­slin­gene av sub­jek­tive uttrykk, still­ingskrig og fiendtlige angrep. 

 

Essayføljetong 3:9 — Tradisjonell etikk har gått ut på dato

Grunnlaget for etikken har endra seg for­di teknolo­giane si rolle i sam­fun­net har vorte så myk­je større og sterkare. Tradis­jonell etikk klarar ikkje å reg­ulere vår åtferd med mod­erne teknolo­gi. Der­som ein vil dri­ve med ans­var­leg teknologiutvikling går det difor ikkje an å bruke his­to­ria som rettes­nor for kva ein bør gjere. Hans Jonas mein­er for­ti­da no i hov­ud­sak lær­er oss kva vi ikkje bør gjere.

 

Essayføljetong 2:9 — Framtida er viktigare enn notida

Hans Jonas er djupt bekym­ra over den store påverkinga som mod­erne teknolo­gi har på natur­miljøet, og dermed på vilkåra til men­neske og dyr i framti­da. Vi har fått langt større makt til å endre ting enn vi er i stand til å handtere. Sam­fun­net må verte flinkare til å ta ans­var for til­stan­dar i framti­da, og under­søkinga av kor­leis dette kan skje kallar han futur­olo­gi eller enklare; framtidsetikk. 

 
 
til toppen