Sensur og subsidiar i trykkefridomens grenseland

Historia om kong Carl Johans pressepolitikk syner fram trykkefridomens grenser i unionstidas Noreg.

To hun­dre år etter 1814 er trykke­fridomen og infor­masjons­fridomen trygt innbakt i kon­sti­tusjo­nen, og press­es­tøt­ta fun­ger­er som eit sikringsnett for ei fri og dif­fer­en­siert presse. Stat­en skal vere pres­sas støtte­spelar, men på ei arm­lengds avs­tand: Støt­ta må byg­g­jast på reint objek­tive forhold, og skal ikkje fram­stå favoriserande eller diskriminerande.

Det vak­te difor ei viss opp­sikt då Fram­stegspar­ti­ets Ib Thom­sen i fjor haust varsla kutt i press­es­tøt­ta, og deretter kom med ei trugsmål­s­lik­nande spå­dom om Dagsavisens dys­tre framtid: Dei “bør skjelve i buk­sene”.

Sannsyn­legvis ville Thom­sens utspel pas­sa betre inn i 1800-talets medie­of­fentlegheit og i debat­tane om por­to­mod­erasjo­nen. Press­es­tøt­tas tidle­gaste for­lø­par utvikla seg nem­leg til å verte eit tre­ff­sikkert poli­tisk vapen, og dei norske avis­makarane skalv utvil­samt i buksene.

«Uden Portomoderation kan neppe Aviis i Norge bestaae»

Karl Johan som kronprins. Malt i 1811 av Francois Gerard.

Karl Johan som kro­n­prins. Malt i 1811 av Fran­cois Gerard.

Sjølv om 1969 van­legvis blir rek­na som start­punk­tet for den norske press­es­tøt­ta, har norske avis­er og tidsskrift i realiteten mot­teke særeigen og livsvik­tig statsstøtte heilt sidan den såkalla por­to­mod­erasjo­nen opp­sto ved lov i 1796.

Med denne nye ord­ninga kunne ein sende avis­er og tidsskrift med kraftig reduserte eller ingen por­tokost­nadar, fram­for å sende dei i posten som brev. Rabat­tord­ninga blei utover 1820-åra nyt­ta sær­leg aktivt av kong Carl Johan, som delte den ut til kvar enkelt redak­sjon «inntil vidare». Såleis ver­ka den både som eit føre­byg­g­jande og eit sanksjonerande mid­del: For å opp­nå por­to­mod­erasjon måtte utg­je­varane oppar­bei­de ei viss grad av tillit og velvil­je hos kon­gen, og der­som tilliten forsvann, vart den økonomiske straf­fa hard å overleve.

Klikk for å lese resten av Vox Pub­li­cas analy­sesak om press­es­tøt­tas forhistorie.

TEMA

O

ffentli
ghet

91 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen