Tillit til mediedekning om klima
De fleste nordmenn stoler i stor grad eller noen grad på nyhetsmedienes klimadekning. Den yngste aldersgruppen har klart høyest tillit til klimarapporteringen i mediene.
Arkiv for 2020
Ukens medienyheter: Kroppsfokusert reklame, boikotting og TV-titting
Barn og unge møter på mye kroppsfokusert reklame, viser en ny studie gjort av Medietilsynet. I 24 timer boikottet ulike kjendiser Facebook og Instagram i en protest mot hatytringer og falsk informasjon. Når koronasituasjonen sto på i Norge i perioden mars-juni, så unge mye mer på direktesendt fjernsyn enn ellers, viser en studie gjort av Kantar. Dette er noen av ukens medienyheter.
Essayføljetong 5:9 — Vår farlege skaparkraft
“Menneskets kapasitet er vår skjebne”, seier Hans Jonas (s. 129). Vår kunnskapstørst og evne til å skape nye ting vert stadig farlegare for naturmiljøet og menneskas vilkår i framtida. Homo Faber — det skapande mennesket — har tatt over for Homo Sapiens, og dette vil verte vår undergang, seier Hans Jonas med karakteristisk alvor.
Ukens medienyheter: Snapchat-NRK, pressestøtte og korona-artikler
NRK vokser blant den yngre målgruppen på Snapchat, Høyre legger fram et forslag om å flytte pressestøtte fra riksdekkende aviser til lokalaviser og innovasjon og nye tall viser at nordmenn leser store menger nyhetsartikler om koronasituasjonen. Dette er noen av ukens medienyheter.
Den utskjelte debatten
Sosiale medier er en mye utskjelt debattarena. Innvandringsdebatten foregår ofte i form av utskjelling. Men hvor ille er egentlig innvandringsdebatten i sosiale medier? I doktoravhandlingen min ser jeg på hvordan debatten om den syriske flyktningkrisen utspilte seg i kommentarfeltene på skandinaviske avisers Facebook-sider. I de tre skandinaviske landene, som ellers er så like og har så tette bånd, har innvandringssaken blitt håndtert ulikt. Dette gjenspeiles både i de tre nabolandenes innvandrings- og integrasjonspolitikk og i den offentlige samtalen. I de nyhets-genererte sosiale medier debattene om flyktningkrisen tegner imidlertid et annet bilde seg. I dette bildet er det likhetene på tvers av landegrensene som dominerer. Debattene i alle tre land preges av fremvisning, snarere enn utveksling av meninger. Snarere enn argumentasjon og meningsbrytning domineres utvekslingene av subjektive uttrykk, stillingskrig og fiendtlige angrep.
Ukens medienyheter: Metoo, Hviterussland og politisk reklame
Dekningen av #Metoo i Sverige får kritikk. Journalister som jobber for utenlandske medier har mistet akkrediteringen sin i Hviterussland for å avgrense pressedekningen av protestene. Facebook stanser alle nye politiske reklamer den siste uken før presidentvalget i USA. Dette er noen av ukens medienyheter.
Ukens medienyheter: Barnebøker, rasisme og debattmiljøet på Facebook
Hele 40 av 49 barnebokredaktører er kvinner. Britisk fjernsyn får kritikk for å ikke slippe til minoriteter bak kamera i tv-produskjon. Ida Vikøren Andersen peker i sin doktaravhandling på debattklimaet på Facebook. Dette er noen av ukens medienyheter.
Essayføljetong 4:9 — Teknologiane vert sterkare av seg sjølv
Moderne teknologiutvikling er prega av sin eigen automatiske vekst, seier Hans Jonas. Det tekniske framskrittet fortset av seg sjølv fordi menneskas ynskje om vekst og velstand har vorte ein del av den energien som driv utviklinga vidare. Vi var frie til å ta det fyrste skrittet, men er slave av det andre og det tredje.
Essayføljetong 3:9 — Tradisjonell etikk har gått ut på dato
Grunnlaget for etikken har endra seg fordi teknologiane si rolle i samfunnet har vorte så mykje større og sterkare. Tradisjonell etikk klarar ikkje å regulere vår åtferd med moderne teknologi. Dersom ein vil drive med ansvarleg teknologiutvikling går det difor ikkje an å bruke historia som rettesnor for kva ein bør gjere. Hans Jonas meiner fortida no i hovudsak lærer oss kva vi ikkje bør gjere.
Essayføljetong 2:9 — Framtida er viktigare enn notida
Hans Jonas er djupt bekymra over den store påverkinga som moderne teknologi har på naturmiljøet, og dermed på vilkåra til menneske og dyr i framtida. Vi har fått langt større makt til å endre ting enn vi er i stand til å handtere. Samfunnet må verte flinkare til å ta ansvar for tilstandar i framtida, og undersøkinga av korleis dette kan skje kallar han futurologi eller enklare; framtidsetikk.