Anders Johansen: Fornuft og forakt

Anders Johansen har nylig mark­ert seg med boken Komme til orde. Poli­tisk kom­mu­nikasjon 1814–1913. Her dreier det seg om utvikling av “retorisk med­borg­er­skap” som betingelse for realis­er­ing av den formelle ytrings­fri­het i en lev­ende demokratisk kul­tur. “Folkestyret ble til etter hvert som flere og flere ble i stand til å han­dle med ord”, het­er det her. “I denne his­to­rien dreier det seg om forhold­et mel­lom taushet og tale, skam og forakt, krenkelse og kamp om anerk­jen­nelse”. For dette ver­ket er Johansen blitt tildelt Kri­tik­er­prisen for beste sakpros­abok. Vin­teren 2020 pre­sen­terte han det selv med et fes­ti­val­fore­drag og med en serie radios­nut­ter som Vox Pub­li­ca har fått tilla­telse til å gjen­gi her.

 

«NY KURS FOR NORGE»

Under Gro Harlem Brundt­lands ledelse gjen­nomgikk Arbei­der­par­ti­et en for­van­dling. Kri­tiske røster har hevdet at par­ti­et med dette svik­tet sitt opprin­nelige poli­tiske pros­jekt. Selv bruk­te par­tiled­eren beteg­nelsene «forny­ing» og «mod­erniser­ing». Ifølge Brundt­land var denne for­van­dlin­gen påtren­gende, og uun­ngåelig. Skulle par­ti­et klare å ham­le opp med tidens nye utfor­dringer, måtte det fornye seg, dvs. tilpasse seg de nye forhold med nye løs­ninger på nye prob­le­mer. I denne pros­essen måtte medlemmene belage seg på å «slak­te noen hel­lige kyr». Tross dette pås­tod Brundt­land at par­ti­et bare videre­førte arbei­der­beveg­elsens gam­le pros­jekt, at hun holdt i hevd beveg­elsens grun­nverdier og opprin­nelige idé. Endrin­gene hun gjen­nom­førte, var ikke et brudd med tradis­jonell sosialdemokratisk tenkn­ing, men nød­vendi­ge jus­teringer for å videre­føre den sosialdemokratiske orden. 

 

Kunstig intelligens – venn (og fiende) i kampen mot falske nyheiter

Medi­etil­synet kunne for ein månad sidan fortel­je at 45% i Noreg har sett falske nyheit­er om korona-viruset i ulike media, 27% har ikkje sett slike, og 28% veit ikkje. Mange har alt­så kom­petanse i å vere kri­tisk til innhald sprei­dd gjen­nom sosiale media og nyheits­me­dia. Men vi lever i ei verd der falske nyheit­er i aukande grad vert masse­pro­dusert og brukt som eit poli­tisk verkemid­del av illib­erale krefter. Tru­leg vil teknolo­giar som avdekkar falske nyheit­er verte naudsynt for jour­nal­is­tar og mediebrukarar; snart treng vi avanserte analy­sev­erk­tøy som er i stand til å sjekke om ei nyheitssak, eit bilde eller ein video er eit falsum.