Media er prega av permanent innovasjon og stadige kontroversar om retninga på utviklinga.
Optimistar meiner vi har det betre enn nokon sinne og bør halde stø kurs framover, medan
pessimistar meiner vi vert framandgjorte og mistar kontrollen. I dette essayet skal eg undersøke den bekymra haldninga.
Anders Johansen har nylig markert seg med boken Komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814–1913. Her dreier det seg om utvikling av “retorisk medborgerskap” som betingelse for realisering av den formelle ytringsfrihet i en levende demokratisk kultur. “Folkestyret ble til etter hvert som flere og flere ble i stand til å handle med ord”, heter det her. “I denne historien dreier det seg om forholdet mellom taushet og tale, skam og forakt, krenkelse og kamp om anerkjennelse”. For dette verket er Johansen blitt tildelt Kritikerprisen for beste sakprosabok. Vinteren 2020 presenterte han det selv med et festivalforedrag og med en serie radiosnutter som Vox Publica har fått tillatelse til å gjengi her.
Under Gro Harlem Brundtlands ledelse gjennomgikk Arbeiderpartiet en forvandling. Kritiske røster har hevdet at partiet med dette sviktet sitt opprinnelige politiske prosjekt. Selv brukte partilederen betegnelsene «fornying» og «modernisering». Ifølge Brundtland var denne forvandlingen påtrengende, og uunngåelig. Skulle partiet klare å hamle opp med tidens nye utfordringer, måtte det fornye seg, dvs. tilpasse seg de nye forhold med nye løsninger på nye problemer. I denne prosessen måtte medlemmene belage seg på å «slakte noen hellige kyr». Tross dette påstod Brundtland at partiet bare videreførte arbeiderbevegelsens gamle prosjekt, at hun holdt i hevd bevegelsens grunnverdier og opprinnelige idé. Endringene hun gjennomførte, var ikke et brudd med tradisjonell sosialdemokratisk tenkning, men nødvendige justeringer for å videreføre den sosialdemokratiske orden.
Innvandringskritiske alternative medier er svært gode til å skape brukerengasjement rundt sakene de publiserer i sosiale medier. Men klarer de å sette agenda i tradisjonelle nyhetsmedier?
Nye tall viser at flere og flere leser nyheter på NRK.no. En rapport fra Medietilsynet viser at rundt 40% av norsk ungdom mottar nakenbilder over nett. Hos Dagens Næringsliv kan vi lese at korona fører til at sosiale medier må ta mer ansvar for sine egne plattformers innhold. Dette er noen av ukens medienyheter.
I Frankrike er det nå vedtatt en lov som ikke tillater hatefulle ytringer på nett, NRK kommer med en avsløring av applikasjoner som sporer nordmenns bevegelser, og EU har endret retningslinjene for nettsiders informasjonslagring.
Medietilsynet kunne for ein månad sidan fortelje at 45% i Noreg har sett falske nyheiter om korona-viruset i ulike media, 27% har ikkje sett slike, og 28% veit ikkje. Mange har altså kompetanse i å vere kritisk til innhald spreidd gjennom sosiale media og nyheitsmedia. Men vi lever i ei verd der falske nyheiter i aukande grad vert masseprodusert og brukt som eit politisk verkemiddel av illiberale krefter. Truleg vil teknologiar som avdekkar falske nyheiter verte naudsynt for journalistar og mediebrukarar; snart treng vi avanserte analyseverktøy som er i stand til å sjekke om ei nyheitssak, eit bilde eller ein video er eit falsum.
Regjeringen kommer med ny krisepakke til mediene, Facebook oppretter et eget panel som skal ha ansvar for ytringsfriheten på det sosiale mediet og en ny rapport viser hvordan pressefriheten er i mange land.
Nordiske mediedager blir arrangert digitalt, noen er kritisk til regjeringens nye forslag innen e‑tjenester, Schibsted-topp ønsker en skole fri fra amerikanske giganter og Fritt Ord deler ut bevilgning til prosjekter under koronakrisen. Dette er noen av ukens nyheter.
Mens landet er i unntakstilstand, har norske myndigheter initiert et storstilt digitalt eksperiment med ukjente implikasjoner.
