VG og Se og Hørs populærjournalistikk har vært et bedre virkemiddel i de homofiles kamp for bedre rettigheter, enn den tradisjonelle, “seriøse” pressen.

Restriksjoner i nettdebatten er problematisk for mer enn ytringsfriheten. Etter flere personvernskandaler vurderer nå verdens mest oppkoblede land å gå bort fra forbud mot anonymitet på internett.

Jeg er overbevist om at en mer seriøs skoledebattkultur vil føre til at flere engasjerer seg i politikken.

Om terrorkatastrofer og billeders retoriske værdi

Konseptkunstner, politisk provokatør, global stjerne: Med sin frihets- og skapertrang tester Ai Weiwei det kinesiske kommunistpartiets grenser.

Argumentene og dilemmaene i debatten om ytringsfrihet og anonymitet på nett etter 22. juli.

Internettguruen Clay Shirky passar perfekt inn i si tid. Men har han noko å fara med?

Skolen skal lære elevene å bli gode demokratiske medborgere, men lite er kjent om hvordan oppgaven faktisk løses.

Hva kan man si om terroranslaget og massakren den 22. juli som er absolutt sikkert? I mitt hode er det bare én ting: Norge har mistet en uskyld som aldri vil bli gjenfunnet.

Sosialt, politisk, jobbmessig — utbyttet av ungdomspolitisk arbeid har vært over all forventning, skriver Eirik Løkke.

Det er bedre å konfrontere og kritisere enn å fortie ideer man anser som skadelige, mener Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås. I Norge blir man for lett stemplet som “ekstrem”.

Hvis partiene tar godt vare på ungdommene som engasjerer seg i politikk nå, kan det skapes et vedvarende engasjement, mener forsker Frode Berglund.

Bilder fra minuttene og dagene etter terrorangrepene viser ikke bare ødeleggelser og frykt — de viser også savn og trøst. Et utvalg av folkets egne bilder.